Fordypningsoppgave

Jeg har nå fått strukturert tankene mine, og kommet fram til at jeg vil lese bøkene "Naiv.Super." og "Doppler" av Erlend Loe. Jeg har kommet nokså bra i gang med begge bøkene, og synes at de er veldig ok bøker. Jeg er ikke en person som har lest mye i mitt liv, så jeg ble overasket da jeg faktisk begynte å like bøkene!

Inger-Hilde anbefalte meg å lese en av hans nye bøker i stede. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gjøre det enda. "Doppler" og "Naiv.Super." er to bøker jeg er godt kjent med fra ungdomsskolen, hvor vi jobbet en del med dem. Jeg tror derfor det vil være bra å velge disse to bøkene, siden jeg allerede har en del kunnskap om dem.

Min problemstilling er som følger: "Er Erlend Loe en gjennomført naivistisk forfatter i bøkene "Naiv.Super." og "Doppler". Erlend Loe er kjent for å være en av Norges fremste naivistiske forfattere, og jeg vil derfor undersøke om dette også er tilfellet i disse bøkene.

Min mening er at en problemstilling kan være nokså enkel i utgangspunktet, men at resultatet kommer helt an på hvor avansert og grundig man velger å arbeide med emnet!

Kilde: bilde av Erlend Loe: http://foreninger.uio.no/boygen/grafikk/erlend1.jpg

Jobbing med fordypningsoppgaven

Nå har jeg endelig kommet i gang med fordypningsoppgaven. Jeg har begynt å lese "Doppler" og "Naiv.super." av Erlend Loe. Muligens jeg også skal lese den siste bokens han har gitt ut. Jeg er litt usikkert på hva den heter. Min problemstilling går ut på å se om Erlend Loe er en naivistisk forfatter i de bøkene jeg skal lese. Det er blitt sagt at dette er en litt "lett match", men personlig synes jeg at det kommer helt an på hva man selv gjør det til!

Foreløpig har jeg ikke skrevet noe konkret. Jeg har bare begynt å lese. Lesing er ikke akkurat min store lidenskap i livet, og det er en av grunnene til at jeg har valgt Erlend Loe sine bøker. De er nokså lettleste, og det er det jeg trenger. Forhåpentlivis vil det vekke litt interesse for å lese bøker. Forhåpentligvis!

Videre skal jeg holde dere oppdatert om min progresjon. Kanskje jeg oppdager noe nytt med lesing som jeg ikke visste? Hvem vet?

"Giftemål på besparing"

Novellen "Giftemål på besparing" er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884. Teksten kan plasseres i den moderne litteraturen, som er perioden fra 1850-1900, hvor forfattere generelt satte mennesket og dets miljø blir framstilt med et tydelig særpreg. Det var enkeltmennesket og hverdagslivet som var aktuelle temaer. Innholdet i de moderne tekstene viser urettferdig behandling og virkeligheten i samfunnet (samliv, makt, dårlige kår osv.). Dialoger er er også et typisk trekk fra den moderne litteraturen.

"Giftemål på besparing" handler om Per Larsson og Bengta som har giftet seg, men som kommer til presten for å annullere ekteskapet. Bengta vil heller gifte seg med Nils Tuassen, for han kan tilby henne husly, sauer og poteter. Per larsson vil også gifte seg med en annen, Ingar. Presten er litt skeptisk til forslaget, men går til slutt med på det dersom han får 10 kroner. 10 kroner var mye penger på den tiden, og Per Larsson syntes dette var alt for mye penger, og trakk seg fra avtalen.

Retorikk

Her er en liten innføring i hva retorikk er:

Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.

Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.

Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:

1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.

2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).

3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).

4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.

5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.


En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.

Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.

Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!

Årets første russekro

Tirsdag 8. september er det duket får årets første russefest! Stedet er Champs, og det kommer til å vare hele natta. På skolen er det veldig god stemning for festen, og jeg har tro på at dette avgangskullet blir den beste russen i St. Svithuns historie!

Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)

xoxo

Alvoret er i gang

Da har skoleåret begynt for alvor. Snart begynner vi med fagdager hver onsdag, og det betyr som regel prøve hver onsdag. Vi er for alvor i gang med vårt avsluttende skoleår før vi reiser ut i den store verden.

Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.

Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!

SKOLESTART!

Datoen var 17. august. Det var dagen skolen begynte igjen etter sommerferien. Dagen vi både gledet og gruet oss til. Jeg hadde samme blandete følelser. Det er alltid kjekt å se venner og bekjente igjen, men likevel gruet jeg meg til det siste året på St.SVithun vgs. At dette er det siste året betyr at det vi gjør legger grunnlaget for framtiden vår. SKUMMELT!

Jeg velger å tenke positivt på ting. Dette er avgangsåret vårt. Vi er russ 2010 og dette er det året vi har sett fram til i lang tid. Russetiden kommer nok både til å bli spennende, krevende, utfordrende og ikke minst kanon gøy!

Jeg vil i løpet av dette året prøve å kombinere fritid og skole på den måten at jeg gjør det bra på skolen, men likevel har tid til å ha det gøy. Jeg kan nesten ikke vente til russetiden begynner :)