Språksituasjonen på 1700-tallet

På 1700-tallet var Frankrike en av stormaktene i Europa, og det franske språket ble svært populært å bruke i andre land enn Frankrike. Danmark var et av landene som tok i bruk det franske språket, og overklassen snakket så å si bare fransk. Det gjaldt også kongefamilien. Det franske språket erstattet latin og ble det nye diplomatspråket i Europa.

I Danmark-Norge ble det franske språket i hovedsak brukt av overklassen i selve Danmark. I Norge, derimot, var det danske språket høyere på rangstigen enn fransk. Den norske overklassen snakket dansk. Mange nordmenn blant de lavere sosiale lagene prøvde å snakke flytende dansk for å komme seg opp i samfunnet. Dette førte til at det oppstod blandingsspråk. Det var to hovedtyper blandingsspråk; det norske språket som ble preget av dansk (1), og det danske språket som ble preget av norsk (2).

1)Det norske språket som ble påvirket av dansk, ble i hovedsak brukt blant de lavere sosiale lagene som prøvde å passe inn blant de mer velstående og suksessfulle i samfunnet. Mange av dem klarte aldri å snakke skikkelig dansk. Det forble et blandingsspråk.

2)Det danske språket som ble preget av norsk, ble i hovedsak brukt av familiene til de velstående overklassene i samfunnet. Konene og barna til overklassemennene kom i kontakt med mennesker som i hovedsak snakket norsk. Dette påvirket språket deres, noe som spesielt gjaldt barna. Barna plukket lett opp ord og uttrykk, og deres danske språk ble mer og mer likt norsk.

Disse to typene blandingsspråk preget språksituasjonen helt fram til 1814.
Under denne perioden deltok Ludvig Holberg sterkt i språksituasjonen. Han skrev ”Ortographiske Anmerkninger” der han skrev sine synspunkter på dansk rettskriving. Han tok for seg mange fremmedord, og argumenterte mot ekstrem bruk av fremmedord, som mange mennesker ikke egentlig forstod.