Tro det eller ei, men det nærmer seg slutten for oss i Vg 3. Dette siste året har gått utrolig fort, og snart skal vi ut i livet på egen hånd. Det er litt skummelt å tenke på, men samtidig virker det spennende!
I dette skoleåret har jeg lært mer enn noen gang. Jeg følger bedre med i timene og jobber mer effektivt enn noen gang fordi jeg vet dette er min siste sjanse til å få gode karakterer. Fagene i år er mer spennende enn i fjor. I fjor lærte vi en del grunnleggende ting i alle valgfag, mens i år bruker vi dem i praktiske sammenhenger, og på den måten lærer jeg mye bedre.I norskfaget har vi til nå i år lært om ulike epoker av den litterære historien opp mot i dag.
Emner vi har jobbet med er:
- språkhistorie på 1800-tallet
- retorikk
- kildebruk og kildekristisk arbeid
- litteraturhistorie 1900-1950
- metatekster
Jeg synes det er mye mer spennende å lære om det som ligger nært opp til i dag, i motsetning til for eksempel middelalderen. Det jeg synes har vært kjekkest å jobbe med er litteraturen fra 1900-1950. Den perioden er jeg litt kjent med fra før av, men har likevel lært mye nytt.
Utover de vanlige temaene i norsk, har vi hatt framføring av særemnet. For min del kunne det gått bedre, men jeg gjorde alt det jeg kunne. Selv om jeg ikke fikk den karakteren jeg håpet på har jeg likevel lært mye. Jeg liker ikke å lese, men jeg leste to bøker og arbeidet med dem over lengre tid.
Vi har nettopp begynt med et nytt prosjekt i norskfaget - det litterære programmet. Foreløpig vet jeg ikke hvordan det kommer til å bli, men det er noe helt anderledes enn hva vi har gjort tidligere. Vi skal være kreative, og framføringen skal ikke være noen vanlig framføring med powerpoint. Framføringen skal være en happening. Dette kan bli spennende, og det er bare å kaste seg ut i det!
Den siste delen av skoleåret kommer til å bli spennende. Det er ikke lenge igjen til eksamen og skoleslutt, og vi skal ut i verden. Det er i denne perioden alle karakterer skal settes, så det gjelder å gi 110% innsats i alle fag!
fredag 26. februar 2010
søndag 6. desember 2009
Språkhistorie og språkets utvikling i Norge på 1800-tallet
På 1800-tallet i Norge kom språkdebatten for alvor i gang. Norge hadde vært i union med Danmark i flere århundrer, og etter oppløsningen fra Danmark kom Norge rett inn i en ny union – med Sverige. Dette førte til at nasjonalismen for alvor blomstret opp i Norge, og dermed kom et ønske om eget språk. Ivrige nasjonalister mente at et felles språk var det viktigste uttrykket for en nasjon.
Språkdebatten i Norge dreide seg om å utvikle et eget norsk skriftspråk. Nordmenn hadde tidligere brukt dansk skriftspråk, hovedsakelig. Spørsmålet var om man skulle beholde dansken fordi det var praktisk og ble brukt over alt, eller om det skulle lages et nytt språk som reflekterte det norske best mulig (tale og dialekter).
Hovedstandpunktene innenfor språkdebatten var som følger:
1. Beholde det danske skriftspråket, men at det skulle få en ny benevnelse for å kunne knytte
det til det norske.
2. Dansk skriftspråk burde gradvis bli tilpasset norske dialekter og norsk tale.
3. Norge burde få sitt eget skriftspråk som hadde utgangspunkt i tidligere skrifttradisjoner i
Norge (norrønt) og norske dialekter.
De som ønsket å beholde det danske skriftspråket begrunnet det med at var praktisk fordi det ble brukt over alt i samfunnet. Mange av dem som støtten det danske språket mente også at embetsmennene i Norge (som hovedsakelig var fra Danmark) var de viktigste kulturbærerne i landet, i tillegg til at de var redde for en forsvensking ved unionsdannelsen med Sverige. De mente derfor at det var bedre å beholde det danske enn å innføre det svenske språket.
I 1830 deltok Henrik Wergeland i språkdebatten, og dette var begynnelsen av den store språkendringen i landet. Norges språk skulle uttrykke folkesjelen, og språket skulle derfor ikke være dansk, mente Wergeland. Hans arbeid omfattet blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykk ved oversettelser fra dansk til norsk. Arbeidet førte videre til at dette ble brukt innenfor samlingen av norske folkeeventyr. Folkeeventyrene hadde levd på folkemunne i lange tider, og Asbjørnsen og Moe samlet mange folkeeventyr samtidig som de oversatte en del danske ord og uttrykk til norsk. Den store utfordringen ved å oversette fra norsk til dansk var å endre det gramatiske systemet.
Knud Knudsen tok oppgaven med å endre det gramatiske systemet. Han var en av de mest sentrale personene innenfor språkdebatten på 1800-tallet, og han har gitt ut boken Haandbok i dansk- norsk sproglære, som var en viktig del av den første vitenskaplige framstillingen av bokmålsspråket. Senere kom det flere erstatningsord, fordi Knud Knudsen mente at fremmedord var et hinder for at folk generelt skulle kunne forstå skriftspråket og et dannet talemål.Senere kom også Norske rettskrivingsregler, av Jonathan Aars, som også påvirket kampen for et norsk skriftspråk. Han kritiserte det at dansk gramatikk og rettskriving stridte mot norsk talemål.
Ivar Aasen var mannen som arbeidet for å danne et skriftspråk basert på norsk talemål, det vi i dag kaller nynorsk. Ved hjelp av fellestrekk mellom de ulike dialektene i landet ønsket han å bruke dette som grunnlag. Han levde på lønn fra staten mens han reiste rundt i landet og samlet på ord og uttrykk fra alle mulige dialekter. Som et resultat av sine reiser og studier gav han ut flere bøker – ordbøker og gramatikkbøker. Å bruke fellestrekk mellom dialektene mente Aasen kunne være samlende (nasjonalistiske følelser).
Til slutt endte språkdebatten med at Norge fikk to egne skriftspråk; bokmål og nynorsk, og disse skulle være likestilte. I etterkant av denne innføringen kom de første bøkene på bokmål, og bokmålsbøkene ble deretter oversatt til nynorsk. Norges kamp for å få sitt eget skriftspråk lyktes!
Kilde: Jansson m. fl.(2008),Tema VG3, Oslo: Det Norske Samlaget .
Språkdebatten i Norge dreide seg om å utvikle et eget norsk skriftspråk. Nordmenn hadde tidligere brukt dansk skriftspråk, hovedsakelig. Spørsmålet var om man skulle beholde dansken fordi det var praktisk og ble brukt over alt, eller om det skulle lages et nytt språk som reflekterte det norske best mulig (tale og dialekter).
Hovedstandpunktene innenfor språkdebatten var som følger:
1. Beholde det danske skriftspråket, men at det skulle få en ny benevnelse for å kunne knytte
det til det norske.
2. Dansk skriftspråk burde gradvis bli tilpasset norske dialekter og norsk tale.
3. Norge burde få sitt eget skriftspråk som hadde utgangspunkt i tidligere skrifttradisjoner i
Norge (norrønt) og norske dialekter.
De som ønsket å beholde det danske skriftspråket begrunnet det med at var praktisk fordi det ble brukt over alt i samfunnet. Mange av dem som støtten det danske språket mente også at embetsmennene i Norge (som hovedsakelig var fra Danmark) var de viktigste kulturbærerne i landet, i tillegg til at de var redde for en forsvensking ved unionsdannelsen med Sverige. De mente derfor at det var bedre å beholde det danske enn å innføre det svenske språket.
I 1830 deltok Henrik Wergeland i språkdebatten, og dette var begynnelsen av den store språkendringen i landet. Norges språk skulle uttrykke folkesjelen, og språket skulle derfor ikke være dansk, mente Wergeland. Hans arbeid omfattet blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykk ved oversettelser fra dansk til norsk. Arbeidet førte videre til at dette ble brukt innenfor samlingen av norske folkeeventyr. Folkeeventyrene hadde levd på folkemunne i lange tider, og Asbjørnsen og Moe samlet mange folkeeventyr samtidig som de oversatte en del danske ord og uttrykk til norsk. Den store utfordringen ved å oversette fra norsk til dansk var å endre det gramatiske systemet.
Knud Knudsen tok oppgaven med å endre det gramatiske systemet. Han var en av de mest sentrale personene innenfor språkdebatten på 1800-tallet, og han har gitt ut boken Haandbok i dansk- norsk sproglære, som var en viktig del av den første vitenskaplige framstillingen av bokmålsspråket. Senere kom det flere erstatningsord, fordi Knud Knudsen mente at fremmedord var et hinder for at folk generelt skulle kunne forstå skriftspråket og et dannet talemål.Senere kom også Norske rettskrivingsregler, av Jonathan Aars, som også påvirket kampen for et norsk skriftspråk. Han kritiserte det at dansk gramatikk og rettskriving stridte mot norsk talemål.
Ivar Aasen var mannen som arbeidet for å danne et skriftspråk basert på norsk talemål, det vi i dag kaller nynorsk. Ved hjelp av fellestrekk mellom de ulike dialektene i landet ønsket han å bruke dette som grunnlag. Han levde på lønn fra staten mens han reiste rundt i landet og samlet på ord og uttrykk fra alle mulige dialekter. Som et resultat av sine reiser og studier gav han ut flere bøker – ordbøker og gramatikkbøker. Å bruke fellestrekk mellom dialektene mente Aasen kunne være samlende (nasjonalistiske følelser).
Til slutt endte språkdebatten med at Norge fikk to egne skriftspråk; bokmål og nynorsk, og disse skulle være likestilte. I etterkant av denne innføringen kom de første bøkene på bokmål, og bokmålsbøkene ble deretter oversatt til nynorsk. Norges kamp for å få sitt eget skriftspråk lyktes!
Kilde: Jansson m. fl.(2008),Tema VG3, Oslo: Det Norske Samlaget .
søndag 15. november 2009
kritisk og korrekt kildebruk
Når vi benytter oss av kilder, enten det er internettsider, faktabøker, en roman eller lydopptak, må vi være kritiske. Er kilden pålitelig? Hvem har publisert dette? Oppgir kilden korrekte opplysninger? Det siste spørsmållet er da: Hvordan kan vi finne ut av dette?
Når vi skal være kildekritisk er det en del ting vi bør se litt nærmere på. Dersom vi vet hvem som har publisert informasjonen og om denne personen representerer en organisasjon, et universitet eller et firma kan det si oss mye. En professor på universitetet har mye større troverdighet enn for eksempel elever og andre tilfeldige som publiserer innlegg på daria.no og wikipedia. Autoriserte personer som professorer, lærere, ansatte i et stort firma osv. har alltid større troverdighet enn tilfeldig personer. Årsaken til det er at vi vet hvem det kommer fra, og mange av disse personene publiserer sitt arbeid som de har jobbet med over lang tid. (http://ressurswiki.wikispace.com/kildekritikk, 16.11.09, st svithun vgs ressurswiki)
Har vi lov til å bruke og publisere alt vi finner? Svaret er NEI! Vi må være oppmerksom på at de kildene vi bruker faktisk er lovlige å bruke, og oppgi kildene korrekt dersom det er lov å bruke dem.
Når vi skal oppgi kilder korrekt er det noen regler for hvordan vi skal gjøre dette. Skal vi referere til en internettkilde må vi først se på hvor lang adressen (URL) er. Er den lengre enn 3 linjer skal det lages in inrykk i teksten og skrive adressen med litt mindre skrift. Dersom adressen er mindre enn 3 linsjer skal bare stå i parantese sammen med utgivelsestid (år/dato), sted og utgiverens navn dersom det finnes.
Skal vi sitere en bok skal man sette sitatet i hermetegn ("...") og deretter notere navn på forfatter, sted og dato for publisitet, navnet på verket og sidetall for sitatet i parantese. (http://ressurswiki.wikispace.com/sitater+og+henvisninger, 16.11.09, st.svithun vgs resurswiki)
Ved bruk av må vi også undersøke om vi har loiv til å bruke dem. Når vi skal oppgi kilder ved bildebruk gjør vi det ved å oppgi navn på utgiver, årstall/dato og evt sted i parantese.
Når vi skal være kildekritisk er det en del ting vi bør se litt nærmere på. Dersom vi vet hvem som har publisert informasjonen og om denne personen representerer en organisasjon, et universitet eller et firma kan det si oss mye. En professor på universitetet har mye større troverdighet enn for eksempel elever og andre tilfeldige som publiserer innlegg på daria.no og wikipedia. Autoriserte personer som professorer, lærere, ansatte i et stort firma osv. har alltid større troverdighet enn tilfeldig personer. Årsaken til det er at vi vet hvem det kommer fra, og mange av disse personene publiserer sitt arbeid som de har jobbet med over lang tid. (http://ressurswiki.wikispace.com/kildekritikk, 16.11.09, st svithun vgs ressurswiki)
Har vi lov til å bruke og publisere alt vi finner? Svaret er NEI! Vi må være oppmerksom på at de kildene vi bruker faktisk er lovlige å bruke, og oppgi kildene korrekt dersom det er lov å bruke dem.
Når vi skal oppgi kilder korrekt er det noen regler for hvordan vi skal gjøre dette. Skal vi referere til en internettkilde må vi først se på hvor lang adressen (URL) er. Er den lengre enn 3 linjer skal det lages in inrykk i teksten og skrive adressen med litt mindre skrift. Dersom adressen er mindre enn 3 linsjer skal bare stå i parantese sammen med utgivelsestid (år/dato), sted og utgiverens navn dersom det finnes.
Skal vi sitere en bok skal man sette sitatet i hermetegn ("...") og deretter notere navn på forfatter, sted og dato for publisitet, navnet på verket og sidetall for sitatet i parantese. (http://ressurswiki.wikispace.com/sitater+og+henvisninger, 16.11.09, st.svithun vgs resurswiki)
Ved bruk av må vi også undersøke om vi har loiv til å bruke dem. Når vi skal oppgi kilder ved bildebruk gjør vi det ved å oppgi navn på utgiver, årstall/dato og evt sted i parantese.
onsdag 21. oktober 2009
Fordypningsoppgave
Jeg har nå fått strukturert tankene mine, og kommet fram til at jeg vil lese bøkene "Naiv.Super." og "Doppler" av Erlend Loe. Jeg har kommet nokså bra i gang med begge bøkene, og synes at de er veldig ok bøker. Jeg er ikke en person som har lest mye i mitt liv, så jeg ble overasket da jeg faktisk begynte å like bøkene!
Inger-Hilde anbefalte meg å lese en av hans nye bøker i stede. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gjøre det enda. "Doppler" og "Naiv.Super." er to bøker jeg er godt kjent med fra ungdomsskolen, hvor vi jobbet en del med dem. Jeg tror derfor det vil være bra å velge disse to bøkene, siden jeg allerede har en del kunnskap om dem.
Min problemstilling er som følger: "Er Erlend Loe en gjennomført naivistisk forfatter i bøkene "Naiv.Super." og "Doppler". Erlend Loe er kjent for å være en av Norges fremste naivistiske forfattere, og jeg vil derfor undersøke om dette også er tilfellet i disse bøkene.
Min mening er at en problemstilling kan være nokså enkel i utgangspunktet, men at resultatet kommer helt an på hvor avansert og grundig man velger å arbeide med emnet!
Kilde: bilde av Erlend Loe: http://foreninger.uio.no/boygen/grafikk/erlend1.jpg
torsdag 1. oktober 2009
Jobbing med fordypningsoppgaven
Nå har jeg endelig kommet i gang med fordypningsoppgaven. Jeg har begynt å lese "Doppler" og "Naiv.super." av Erlend Loe. Muligens jeg også skal lese den siste bokens han har gitt ut. Jeg er litt usikkert på hva den heter. Min problemstilling går ut på å se om Erlend Loe er en naivistisk forfatter i de bøkene jeg skal lese. Det er blitt sagt at dette er en litt "lett match", men personlig synes jeg at det kommer helt an på hva man selv gjør det til!
Foreløpig har jeg ikke skrevet noe konkret. Jeg har bare begynt å lese. Lesing er ikke akkurat min store lidenskap i livet, og det er en av grunnene til at jeg har valgt Erlend Loe sine bøker. De er nokså lettleste, og det er det jeg trenger. Forhåpentlivis vil det vekke litt interesse for å lese bøker. Forhåpentligvis!
Videre skal jeg holde dere oppdatert om min progresjon. Kanskje jeg oppdager noe nytt med lesing som jeg ikke visste? Hvem vet?
Foreløpig har jeg ikke skrevet noe konkret. Jeg har bare begynt å lese. Lesing er ikke akkurat min store lidenskap i livet, og det er en av grunnene til at jeg har valgt Erlend Loe sine bøker. De er nokså lettleste, og det er det jeg trenger. Forhåpentlivis vil det vekke litt interesse for å lese bøker. Forhåpentligvis!
Videre skal jeg holde dere oppdatert om min progresjon. Kanskje jeg oppdager noe nytt med lesing som jeg ikke visste? Hvem vet?
onsdag 16. september 2009
"Giftemål på besparing"
Novellen "Giftemål på besparing" er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884. Teksten kan plasseres i den moderne litteraturen, som er perioden fra 1850-1900, hvor forfattere generelt satte mennesket og dets miljø blir framstilt med et tydelig særpreg. Det var enkeltmennesket og hverdagslivet som var aktuelle temaer. Innholdet i de moderne tekstene viser urettferdig behandling og virkeligheten i samfunnet (samliv, makt, dårlige kår osv.). Dialoger er er også et typisk trekk fra den moderne litteraturen.
"Giftemål på besparing" handler om Per Larsson og Bengta som har giftet seg, men som kommer til presten for å annullere ekteskapet. Bengta vil heller gifte seg med Nils Tuassen, for han kan tilby henne husly, sauer og poteter. Per larsson vil også gifte seg med en annen, Ingar. Presten er litt skeptisk til forslaget, men går til slutt med på det dersom han får 10 kroner. 10 kroner var mye penger på den tiden, og Per Larsson syntes dette var alt for mye penger, og trakk seg fra avtalen.
onsdag 9. september 2009
Retorikk
Her er en liten innføring i hva retorikk er:
Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.
Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.
Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:
1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.
2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).
3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).
4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.
5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.
En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.
Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.
Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!
Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.
Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.
Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:
1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.
2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).
3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).
4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.
5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.
En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.
Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.
Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!
fredag 4. september 2009
Årets første russekro
Tirsdag 8. september er det duket får årets første russefest! Stedet er Champs, og det kommer til å vare hele natta. På skolen er det veldig god stemning for festen, og jeg har tro på at dette avgangskullet blir den beste russen i St. Svithuns historie!
Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)
xoxo
Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)
xoxo
tirsdag 1. september 2009
Alvoret er i gang
Da har skoleåret begynt for alvor. Snart begynner vi med fagdager hver onsdag, og det betyr som regel prøve hver onsdag. Vi er for alvor i gang med vårt avsluttende skoleår før vi reiser ut i den store verden.
Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.
Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!
Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.
Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!
onsdag 19. august 2009
SKOLESTART!
Datoen var 17. august. Det var dagen skolen begynte igjen etter sommerferien. Dagen vi både gledet og gruet oss til. Jeg hadde samme blandete følelser. Det er alltid kjekt å se venner og bekjente igjen, men likevel gruet jeg meg til det siste året på St.SVithun vgs. At dette er det siste året betyr at det vi gjør legger grunnlaget for framtiden vår. SKUMMELT!
Jeg velger å tenke positivt på ting. Dette er avgangsåret vårt. Vi er russ 2010 og dette er det året vi har sett fram til i lang tid. Russetiden kommer nok både til å bli spennende, krevende, utfordrende og ikke minst kanon gøy!
Jeg vil i løpet av dette året prøve å kombinere fritid og skole på den måten at jeg gjør det bra på skolen, men likevel har tid til å ha det gøy. Jeg kan nesten ikke vente til russetiden begynner :)
tirsdag 2. juni 2009
tankekart om språket på 1500-tallet
Innholdet i dette står nedenfor i et annet innlegg, dersom det er problemer med skriftstørrelsen
The End!
Da var det slutt for denne gang. Et helt år med blogging har til slutt gitt et veldig bra resultat. Dette har ikke bare blitt et forum for å formidle norskfaglige tekster, animasjoner, tankekart eller lignende. Det har også vært et forum for å dele tanker, følelser og hobbyer med andre.
Denne bloggen skal jeg også bruke neste år, både i skolesammenheng og på fritiden. Det blir spennende å se hvordan bloggen vil utforme seg til neste år, siden jeg nå har fått en del trening i hvordan dette fungerer =)
vel vel, da snakkes vi til neste år, muligens også i sommer. Hvem vet ?
xoxo Thea
Tankekart: språk på 1500-tallet
Skriftspråket:
- Dansk var mest brukt
- Norsk ble brukt til en viss grad noen steder i landet
- Sjangerene hadde faste innledningsformer
- "Gamle" og "nye" ord
- Høytidelige språk (såkalt høystil, f.eks. høytysk)
Talemålet:
- Latin = kirkespråket
- Tysk var dominerende i embetsverket
- Dansk var et lite dominerende talespråk
- Vanlig å snakke dialekt
- Bergen: handelsfolk med tysk som morsmål (hanseatene)
Trykkeri og Reformasjon:
- Trykkeri i Mainz på 1400-tallet
- Trykkeri i Odense
- Trykking av religiøse tekster
- Medierevolusjon
- Latin mister dominanse
Skriftspråket i Norge blir dansk:
- Norrønt språk går ut av bruk
- Embetsmenn fra Danmark skrev dansk i Norge
- Oversettelse av den orginale versjonen av grunnloven til dansk:
* "Christian den fjerdes norske lovbog"
* Den originale loven var nesten umulig å forstå
torsdag 28. mai 2009
Maurits Hansen og "Luren"
Her er en liten tekst om Maurits Hansen og hans verk "Luren".
Maurits Hansen fle født i 1794 og døde i 1842. Han var både forfatter og lærer, og er et stort navn i norsk litteratur. Han skrev mye forskjellig, alt fra ridderromaner til nasjonale fortellinger og samtidsskildringer. Han skrev også kriminalromaner.
Han skrev det som regnes for å være den første dektektivfortellingen, og den heter "Mordet på maskinbygger Rolfsen" som er fra 1840 - kun 2 år før han døde.
Han gav også ut de første barnefortellingene (fortellinger som var rettet mot barn). Eksempler på slike fortellinger er historien om Alvhilde og hennes møte med bjørnen.
Siden han var lærer skrev han også noen lærebøker. De var innenfor fagene norsk, fransk, historie og tysk. Mange andre forfattere beundret disse verkene og hadde stor respekt for ham.
Maurits Hansen arbeidet sterkt for at kvinner skulle få retten til utdanning utover det å lese og skrive. Noen av lærebøkene hans var dermed skrevet for jenter.
Fortellingen "Luren" blir den dag i dag regnet for å være den første bondefortellingen i Norges historie. Maurits Hansen skrev den allerede i 1819, og den ble først publisert i "Skizzerede Nationale Fortællinger". Fortellingen hadde gått på folkemunne i lang tid før Hansen skrev den ned.
I fortellingen "Luren" møte vi Carl Møllmann. Han er på rundreise i Norge, og fortellingen baserer seg på et brev Møllmann skreiver til en venn i hjemstedet. Hele historien bygger på brevet.
Handlingen foregår i Bråte i Gudbrandsdalen. Hovedpersonen er Carl Møllmann selv, og har er fortelleren. Andre hovedpersoner er bonden Thord, Thords datter Ragnhild og kjæresten til Ragnhils som heter Guttorm.
På Møllmanns reise møter han bonden Thord som tar i mot ham. Familien og slekten til Thord har holdt seg "ublandet" siden Harald Hårfagres tid, og Thord ønsker å holde det slik. Gottorm arbeider som gårdskar på gården til Thord. Han har likevel en utdannelse som skolemester for å bli god nok til å være Ragnhilds kjæreste. Thord aksepterer likevel ikke Guttorm, men Ragnhild og Guttorm holder sammen likevel. De er sammen i hemmelighet.
Om kvelden hører Carl Møllmann lyden av en lur, og når han hører bedre etter hører han to mennesker som snakker sammen. Han hører den samme lyden dagen etterpå, og velger å følge den. Han kommer til slutt til en barhytte, hvor han finner datteren Ragnhild sammen med et lite barn. Faren til barnet er Guttorm.
Møllmann får vite hvordan Ragnhild og Guttorm klarte å holde barnet skjult, og han drar tilbake til Thord. Thord blir fortalt hele situasjonen av Carl Møllmann.
Det ender med at Thord godtar Guttorm som sin svigersønn, og alt ender veldig bra. Ragnhild og Guttorm får gifte seg til slutt!
tirsdag 26. mai 2009
"Brudeferd i Hardanger" av Tidemand og Gude
«Brudeferd i Hardanger» er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble malt av Aldoph Tidemand og Hans Gude i 1848, og det henger den dag i dag på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Bildet er typisk for begge av kunstnerene. Hans Gude malte i hovedsak bare landskap, mens Adolph Tideman var kjent for å male persone og skikkelser. Dermed har de samarbeidet og malt et maleri som inneholder begges "spesialiteter", og resultatet er fantastisk!
tirsdag 19. mai 2009
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Han var en norsk forfatter, men levde mesteparten av livet sitt i Danmark.
Holberg var preget av opplysningstiden, humanismen og barokken, og det viser igjen i verkene hans. Det er de skjønnlitterære verkene hans som står "på toppen".
Holberg var også filosof og historiker.
Holberg skrev også satirer. En satire er en morsom, liten tekst hvor man kritiserer for eksempel samfunnet, politikk eller ulike fenomener. Blant dem finner vi hans parodi på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars. Den finner vi i Niels Klims underjordiske reise, og det var det verket som gjorde ham berømt.
Til sammen skrev Holberg hele 26 komedier. De kan vi dele inn i 2 hovedgrupper:
1) intrigekomedier (i én eller tre akter)
2) store komedier (fem akter. Hovedvekten ligger på satiren)
Den dag i dag er Ludvig Holbergs verk oversatt til flere andre europeiske språk enn norsk og dansk. Det sier noe om hvor viktig han er i den europeiske historien!
Snart slutt!
Da er skoleåret snart slutt. Kun 1 måned gjenstår av dette skoleåret. Det har vært et anderledes år i forhold til i fjor. Vg 2 var ikke helt det jeg forventet, men på en positiv måte. Årets klasse er en av de beste jeg har vært i, og miljøet er svært bra. Jeg håper inderlig vi får beholde denne klassen til neste år!
Om 1 måned er vi de eldste på skolen. Tenk at VI snart går russetiden i møte. Det er helt uvirkelig, men utrolig spennende. Jeg tror neste år kommer til å inspirere alle til å gjøre en skikkelig jobb, siden det tross alt er avgangsåret. Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for å få de beste karakterer i alle fag.
Det jeg gleder meg mest til er russetiden som begynner om litt mindre enn 1 år. Tidligere har russen vært "de store", men nå er det plutselig vi som er "de store". Det er rart å tenke på, men vi skal alle få det kjempe kjekt!
Jeg kan nesten ikke vente =)
mandag 18. mai 2009
Da var 17.mai-helgen over. Det var mye som skjedde, både på 16. og 17. mai. Jeg skulle gjerne hatt et par fridager for å få sovet litt.
17.mai var som forventet. Det var opp tidlig for å se barnetoget og være med familien. Etterpå fulgte middag og folketoget. I år så jeg folketoget og russetoget på Sandnes, noe jeg aldri har gjort før. Det var litt rart å ikke være i Stavanger, men det var utrolig kjekt.
Senere på dagen måtte jeg jo selvfølgelig få med meg reprisen av eurovision 2009. Fikk ikke tid til å se den på 16.mai, så jeg måtte se reprisen. Det var en fornøyelse å se på. Norge knuste jo alle andre, og satte til og med ny poengrekord!
Her er Norges vinnersang: Alexander Rybakk - Farytale:
Enjoy=)
xoxo Thea
Abonner på:
Innlegg (Atom)