Retorikk

Her er en liten innføring i hva retorikk er:

Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.

Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.

Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:

1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.

2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).

3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).

4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.

5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.


En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.

Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.

Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!

Årets første russekro

Tirsdag 8. september er det duket får årets første russefest! Stedet er Champs, og det kommer til å vare hele natta. På skolen er det veldig god stemning for festen, og jeg har tro på at dette avgangskullet blir den beste russen i St. Svithuns historie!

Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)

xoxo

Alvoret er i gang

Da har skoleåret begynt for alvor. Snart begynner vi med fagdager hver onsdag, og det betyr som regel prøve hver onsdag. Vi er for alvor i gang med vårt avsluttende skoleår før vi reiser ut i den store verden.

Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.

Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!

SKOLESTART!

Datoen var 17. august. Det var dagen skolen begynte igjen etter sommerferien. Dagen vi både gledet og gruet oss til. Jeg hadde samme blandete følelser. Det er alltid kjekt å se venner og bekjente igjen, men likevel gruet jeg meg til det siste året på St.SVithun vgs. At dette er det siste året betyr at det vi gjør legger grunnlaget for framtiden vår. SKUMMELT!

Jeg velger å tenke positivt på ting. Dette er avgangsåret vårt. Vi er russ 2010 og dette er det året vi har sett fram til i lang tid. Russetiden kommer nok både til å bli spennende, krevende, utfordrende og ikke minst kanon gøy!

Jeg vil i løpet av dette året prøve å kombinere fritid og skole på den måten at jeg gjør det bra på skolen, men likevel har tid til å ha det gøy. Jeg kan nesten ikke vente til russetiden begynner :)

tankekart om språket på 1500-tallet

Innholdet i dette står nedenfor i et annet innlegg, dersom det er problemer med skriftstørrelsen

The End!

Da var det slutt for denne gang. Et helt år med blogging har til slutt gitt et veldig bra resultat. Dette har ikke bare blitt et forum for å formidle norskfaglige tekster, animasjoner, tankekart eller lignende. Det har også vært et forum for å dele tanker, følelser og hobbyer med andre.

Denne bloggen skal jeg også bruke neste år, både i skolesammenheng og på fritiden. Det blir spennende å se hvordan bloggen vil utforme seg til neste år, siden jeg nå har fått en del trening i hvordan dette fungerer =)

vel vel, da snakkes vi til neste år, muligens også i sommer. Hvem vet ?

xoxo Thea

Tankekart: språk på 1500-tallet

Skriftspråket:

- Dansk var mest brukt

- Norsk ble brukt til en viss grad noen steder i landet

- Sjangerene hadde faste innledningsformer

- "Gamle" og "nye" ord

- Høytidelige språk (såkalt høystil, f.eks. høytysk)

Talemålet:

- Latin = kirkespråket

- Tysk var dominerende i embetsverket

- Dansk var et lite dominerende talespråk

- Vanlig å snakke dialekt

- Bergen: handelsfolk med tysk som morsmål (hanseatene)

Trykkeri og Reformasjon:

- Trykkeri i Mainz på 1400-tallet

- Trykkeri i Odense

- Trykking av religiøse tekster

- Medierevolusjon

- Latin mister dominanse

Skriftspråket i Norge blir dansk:

- Norrønt språk går ut av bruk

- Embetsmenn fra Danmark skrev dansk i Norge

- Oversettelse av den orginale versjonen av grunnloven til dansk:

* "Christian den fjerdes norske lovbog"

* Den originale loven var nesten umulig å forstå