SKOLESTART!

Datoen var 17. august. Det var dagen skolen begynte igjen etter sommerferien. Dagen vi både gledet og gruet oss til. Jeg hadde samme blandete følelser. Det er alltid kjekt å se venner og bekjente igjen, men likevel gruet jeg meg til det siste året på St.SVithun vgs. At dette er det siste året betyr at det vi gjør legger grunnlaget for framtiden vår. SKUMMELT!

Jeg velger å tenke positivt på ting. Dette er avgangsåret vårt. Vi er russ 2010 og dette er det året vi har sett fram til i lang tid. Russetiden kommer nok både til å bli spennende, krevende, utfordrende og ikke minst kanon gøy!

Jeg vil i løpet av dette året prøve å kombinere fritid og skole på den måten at jeg gjør det bra på skolen, men likevel har tid til å ha det gøy. Jeg kan nesten ikke vente til russetiden begynner :)

tankekart om språket på 1500-tallet

Innholdet i dette står nedenfor i et annet innlegg, dersom det er problemer med skriftstørrelsen

The End!

Da var det slutt for denne gang. Et helt år med blogging har til slutt gitt et veldig bra resultat. Dette har ikke bare blitt et forum for å formidle norskfaglige tekster, animasjoner, tankekart eller lignende. Det har også vært et forum for å dele tanker, følelser og hobbyer med andre.

Denne bloggen skal jeg også bruke neste år, både i skolesammenheng og på fritiden. Det blir spennende å se hvordan bloggen vil utforme seg til neste år, siden jeg nå har fått en del trening i hvordan dette fungerer =)

vel vel, da snakkes vi til neste år, muligens også i sommer. Hvem vet ?

xoxo Thea

Tankekart: språk på 1500-tallet

Skriftspråket:

- Dansk var mest brukt

- Norsk ble brukt til en viss grad noen steder i landet

- Sjangerene hadde faste innledningsformer

- "Gamle" og "nye" ord

- Høytidelige språk (såkalt høystil, f.eks. høytysk)

Talemålet:

- Latin = kirkespråket

- Tysk var dominerende i embetsverket

- Dansk var et lite dominerende talespråk

- Vanlig å snakke dialekt

- Bergen: handelsfolk med tysk som morsmål (hanseatene)

Trykkeri og Reformasjon:

- Trykkeri i Mainz på 1400-tallet

- Trykkeri i Odense

- Trykking av religiøse tekster

- Medierevolusjon

- Latin mister dominanse

Skriftspråket i Norge blir dansk:

- Norrønt språk går ut av bruk

- Embetsmenn fra Danmark skrev dansk i Norge

- Oversettelse av den orginale versjonen av grunnloven til dansk:

* "Christian den fjerdes norske lovbog"

* Den originale loven var nesten umulig å forstå

Maurits Hansen og "Luren"

Her er en liten tekst om Maurits Hansen og hans verk "Luren".

Maurits Hansen fle født i 1794 og døde i 1842. Han var både forfatter og lærer, og er et stort navn i norsk litteratur. Han skrev mye forskjellig, alt fra ridderromaner til nasjonale fortellinger og samtidsskildringer. Han skrev også kriminalromaner.
Han skrev det som regnes for å være den første dektektivfortellingen, og den heter "Mordet på maskinbygger Rolfsen" som er fra 1840 - kun 2 år før han døde.

Han gav også ut de første barnefortellingene (fortellinger som var rettet mot barn). Eksempler på slike fortellinger er historien om Alvhilde og hennes møte med bjørnen.

Siden han var lærer skrev han også noen lærebøker. De var innenfor fagene norsk, fransk, historie og tysk. Mange andre forfattere beundret disse verkene og hadde stor respekt for ham.

Maurits Hansen arbeidet sterkt for at kvinner skulle få retten til utdanning utover det å lese og skrive. Noen av lærebøkene hans var dermed skrevet for jenter.

Fortellingen "Luren" blir den dag i dag regnet for å være den første bondefortellingen i Norges historie. Maurits Hansen skrev den allerede i 1819, og den ble først publisert i "Skizzerede Nationale Fortællinger". Fortellingen hadde gått på folkemunne i lang tid før Hansen skrev den ned.

I fortellingen "Luren" møte vi Carl Møllmann. Han er på rundreise i Norge, og fortellingen baserer seg på et brev Møllmann skreiver til en venn i hjemstedet. Hele historien bygger på brevet.
Handlingen foregår i Bråte i Gudbrandsdalen. Hovedpersonen er Carl Møllmann selv, og har er fortelleren. Andre hovedpersoner er bonden Thord, Thords datter Ragnhild og kjæresten til Ragnhils som heter Guttorm.
På Møllmanns reise møter han bonden Thord som tar i mot ham. Familien og slekten til Thord har holdt seg "ublandet" siden Harald Hårfagres tid, og Thord ønsker å holde det slik. Gottorm arbeider som gårdskar på gården til Thord. Han har likevel en utdannelse som skolemester for å bli god nok til å være Ragnhilds kjæreste. Thord aksepterer likevel ikke Guttorm, men Ragnhild og Guttorm holder sammen likevel. De er sammen i hemmelighet.
Om kvelden hører Carl Møllmann lyden av en lur, og når han hører bedre etter hører han to mennesker som snakker sammen. Han hører den samme lyden dagen etterpå, og velger å følge den. Han kommer til slutt til en barhytte, hvor han finner datteren Ragnhild sammen med et lite barn. Faren til barnet er Guttorm.
Møllmann får vite hvordan Ragnhild og Guttorm klarte å holde barnet skjult, og han drar tilbake til Thord. Thord blir fortalt hele situasjonen av Carl Møllmann.

Det ender med at Thord godtar Guttorm som sin svigersønn, og alt ender veldig bra. Ragnhild og Guttorm får gifte seg til slutt!

Glogster

"Brudeferd i Hardanger" av Tidemand og Gude

«Brudeferd i Hardanger» er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble malt av Aldoph Tidemand og Hans Gude i 1848, og det henger den dag i dag på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

Bildet er typisk for begge av kunstnerene. Hans Gude malte i hovedsak bare landskap, mens Adolph Tideman var kjent for å male persone og skikkelser. Dermed har de samarbeidet og malt et maleri som inneholder begges "spesialiteter", og resultatet er fantastisk!