Prosjektoppgave om Aasmund O. Vinje

Vi har begynt på et nytt prosjekt i norsken. Det handler om Aasmund Olavsson Vinje og hans verk. Min den av prosjektoppgaven var å fortelle om og kort analysere diktet "Den dag kjem aldri". Her er diktet og min analyse for de som ønsker å lese det:

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

Analysedelen:

I diktet er det 20 verselinjer, og alle er samlet i én strofe.

Jeg tror temaet i dette er lengsel (i forhold til kjærlighet). Vinje skriver diktet som om det er en person i livet hans som egentlig ikke er der, men den personen er i tankene hans hele tiden, enten han sover, går rundt i mørket, at hjertet hans banker eller at han gråter. Den spesielle personen er i tankene, men jeg tror at den ikke egentlig er til stede. Kanskje litt tapt kjærlighet eller kjærlighetssorg???

Jeg har ikke kommet fram til noe helt konkret budskap, men Vinje sitt formål med diktet er vel å vise andre hvor tapt man kan føle seg uten en person i livet som man elsker. Jeg tror det er meningen å vise hvor mye det betyr for et individ å ha en person å dele livet med.

Vinje bruker mye rim i sine dikt. Dette gjelder også for dette diktet. To og to linjer rimer, for eksempel som gløymer-drøymer, nær-er og vankar-bankar. Dette går igjen i hele diktet, og rimformen er AA, BB, CC, DD osv… Det er ikke noen linjer som ikke simer på den neste.Hele diktet handler om en ukjent person som har følelser for en annen (også ukjent) person. Det fører til at det er mye gjentakelse. Eksempel;

for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Her ser dere at det bare er tre forskjellige måter å formulere det av hovedpersonen savner sin elskede, og tenker og drømmer om han/hun hele tiden, samt lengter etter å se henne/han.

Andre litterære virkemidler han bruker er gjentakelse og språklige bilder (metaforer).

Jeg forstår diktet slik at Vinje bare bruker flere måter å skrive hvor mye han tenker på sin elskede og hvor mye hun/han betyr for ham.Vinje bruker også metaforer i diktet sitt. Det bruker han til å beskrive hva som får han til å tenke på den andre personen, som her for eksempel:

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Språket i diktet er slik at vi i dag lett kan forstå innholdet, spesielt i forhold til andre dikt fra den tiden. Ordene han bruker er ganske enkle, og det har sammenheng med Vinje sine meninger om at man ikke burde bruke en haug med fremmedord. Han bruker ord som vanlige folk ville brukt i dagligspråket. Noen av ordene er selvfølgelig mer gammeldagse enn andre, men det har med tiden diktet ble skrevet i.

Det siste virkemiddelet som står sentralt er sammenligninger. Han sammenligner det å tenke på sin elskede med de dagligdagse tingene han gjør og naturens gang:

Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

I den første verselinjen av disse to, forteller Vinje om ferden sin. Jeg vil si at han refererer til ferden sin fra sommeren 1860, hvor han også har skrevet verket ”Ferdaminne” fra. ”Ferdaminne” er også en del av dølen, sammen med ”Den dag kjem aldri”. ”Den dag kjem aldri” er derimot IKKE en del av ”Ferdaminne.