På 1800-tallet i Norge kom språkdebatten for alvor i gang. Norge hadde vært i union med Danmark i flere århundrer, og etter oppløsningen fra Danmark kom Norge rett inn i en ny union – med Sverige. Dette førte til at nasjonalismen for alvor blomstret opp i Norge, og dermed kom et ønske om eget språk. Ivrige nasjonalister mente at et felles språk var det viktigste uttrykket for en nasjon.
Språkdebatten i Norge dreide seg om å utvikle et eget norsk skriftspråk. Nordmenn hadde tidligere brukt dansk skriftspråk, hovedsakelig. Spørsmålet var om man skulle beholde dansken fordi det var praktisk og ble brukt over alt, eller om det skulle lages et nytt språk som reflekterte det norske best mulig (tale og dialekter).
Hovedstandpunktene innenfor språkdebatten var som følger:
1. Beholde det danske skriftspråket, men at det skulle få en ny benevnelse for å kunne knytte
det til det norske.
2. Dansk skriftspråk burde gradvis bli tilpasset norske dialekter og norsk tale.
3. Norge burde få sitt eget skriftspråk som hadde utgangspunkt i tidligere skrifttradisjoner i
Norge (norrønt) og norske dialekter.
De som ønsket å beholde det danske skriftspråket begrunnet det med at var praktisk fordi det ble brukt over alt i samfunnet. Mange av dem som støtten det danske språket mente også at embetsmennene i Norge (som hovedsakelig var fra Danmark) var de viktigste kulturbærerne i landet, i tillegg til at de var redde for en forsvensking ved unionsdannelsen med Sverige. De mente derfor at det var bedre å beholde det danske enn å innføre det svenske språket.
I 1830 deltok Henrik Wergeland i språkdebatten, og dette var begynnelsen av den store språkendringen i landet. Norges språk skulle uttrykke folkesjelen, og språket skulle derfor ikke være dansk, mente Wergeland. Hans arbeid omfattet blant annet å eksperimentere med norske ord og uttrykk ved oversettelser fra dansk til norsk. Arbeidet førte videre til at dette ble brukt innenfor samlingen av norske folkeeventyr. Folkeeventyrene hadde levd på folkemunne i lange tider, og Asbjørnsen og Moe samlet mange folkeeventyr samtidig som de oversatte en del danske ord og uttrykk til norsk. Den store utfordringen ved å oversette fra norsk til dansk var å endre det gramatiske systemet.
Knud Knudsen tok oppgaven med å endre det gramatiske systemet. Han var en av de mest sentrale personene innenfor språkdebatten på 1800-tallet, og han har gitt ut boken Haandbok i dansk- norsk sproglære, som var en viktig del av den første vitenskaplige framstillingen av bokmålsspråket. Senere kom det flere erstatningsord, fordi Knud Knudsen mente at fremmedord var et hinder for at folk generelt skulle kunne forstå skriftspråket og et dannet talemål.Senere kom også Norske rettskrivingsregler, av Jonathan Aars, som også påvirket kampen for et norsk skriftspråk. Han kritiserte det at dansk gramatikk og rettskriving stridte mot norsk talemål.
Ivar Aasen var mannen som arbeidet for å danne et skriftspråk basert på norsk talemål, det vi i dag kaller nynorsk. Ved hjelp av fellestrekk mellom de ulike dialektene i landet ønsket han å bruke dette som grunnlag. Han levde på lønn fra staten mens han reiste rundt i landet og samlet på ord og uttrykk fra alle mulige dialekter. Som et resultat av sine reiser og studier gav han ut flere bøker – ordbøker og gramatikkbøker. Å bruke fellestrekk mellom dialektene mente Aasen kunne være samlende (nasjonalistiske følelser).
Til slutt endte språkdebatten med at Norge fikk to egne skriftspråk; bokmål og nynorsk, og disse skulle være likestilte. I etterkant av denne innføringen kom de første bøkene på bokmål, og bokmålsbøkene ble deretter oversatt til nynorsk. Norges kamp for å få sitt eget skriftspråk lyktes!
Kilde: Jansson m. fl.(2008),Tema VG3, Oslo: Det Norske Samlaget .
søndag 6. desember 2009
søndag 15. november 2009
kritisk og korrekt kildebruk
Når vi benytter oss av kilder, enten det er internettsider, faktabøker, en roman eller lydopptak, må vi være kritiske. Er kilden pålitelig? Hvem har publisert dette? Oppgir kilden korrekte opplysninger? Det siste spørsmållet er da: Hvordan kan vi finne ut av dette?
Når vi skal være kildekritisk er det en del ting vi bør se litt nærmere på. Dersom vi vet hvem som har publisert informasjonen og om denne personen representerer en organisasjon, et universitet eller et firma kan det si oss mye. En professor på universitetet har mye større troverdighet enn for eksempel elever og andre tilfeldige som publiserer innlegg på daria.no og wikipedia. Autoriserte personer som professorer, lærere, ansatte i et stort firma osv. har alltid større troverdighet enn tilfeldig personer. Årsaken til det er at vi vet hvem det kommer fra, og mange av disse personene publiserer sitt arbeid som de har jobbet med over lang tid. (http://ressurswiki.wikispace.com/kildekritikk, 16.11.09, st svithun vgs ressurswiki)
Har vi lov til å bruke og publisere alt vi finner? Svaret er NEI! Vi må være oppmerksom på at de kildene vi bruker faktisk er lovlige å bruke, og oppgi kildene korrekt dersom det er lov å bruke dem.
Når vi skal oppgi kilder korrekt er det noen regler for hvordan vi skal gjøre dette. Skal vi referere til en internettkilde må vi først se på hvor lang adressen (URL) er. Er den lengre enn 3 linjer skal det lages in inrykk i teksten og skrive adressen med litt mindre skrift. Dersom adressen er mindre enn 3 linsjer skal bare stå i parantese sammen med utgivelsestid (år/dato), sted og utgiverens navn dersom det finnes.
Skal vi sitere en bok skal man sette sitatet i hermetegn ("...") og deretter notere navn på forfatter, sted og dato for publisitet, navnet på verket og sidetall for sitatet i parantese. (http://ressurswiki.wikispace.com/sitater+og+henvisninger, 16.11.09, st.svithun vgs resurswiki)
Ved bruk av må vi også undersøke om vi har loiv til å bruke dem. Når vi skal oppgi kilder ved bildebruk gjør vi det ved å oppgi navn på utgiver, årstall/dato og evt sted i parantese.
Når vi skal være kildekritisk er det en del ting vi bør se litt nærmere på. Dersom vi vet hvem som har publisert informasjonen og om denne personen representerer en organisasjon, et universitet eller et firma kan det si oss mye. En professor på universitetet har mye større troverdighet enn for eksempel elever og andre tilfeldige som publiserer innlegg på daria.no og wikipedia. Autoriserte personer som professorer, lærere, ansatte i et stort firma osv. har alltid større troverdighet enn tilfeldig personer. Årsaken til det er at vi vet hvem det kommer fra, og mange av disse personene publiserer sitt arbeid som de har jobbet med over lang tid. (http://ressurswiki.wikispace.com/kildekritikk, 16.11.09, st svithun vgs ressurswiki)
Har vi lov til å bruke og publisere alt vi finner? Svaret er NEI! Vi må være oppmerksom på at de kildene vi bruker faktisk er lovlige å bruke, og oppgi kildene korrekt dersom det er lov å bruke dem.
Når vi skal oppgi kilder korrekt er det noen regler for hvordan vi skal gjøre dette. Skal vi referere til en internettkilde må vi først se på hvor lang adressen (URL) er. Er den lengre enn 3 linjer skal det lages in inrykk i teksten og skrive adressen med litt mindre skrift. Dersom adressen er mindre enn 3 linsjer skal bare stå i parantese sammen med utgivelsestid (år/dato), sted og utgiverens navn dersom det finnes.
Skal vi sitere en bok skal man sette sitatet i hermetegn ("...") og deretter notere navn på forfatter, sted og dato for publisitet, navnet på verket og sidetall for sitatet i parantese. (http://ressurswiki.wikispace.com/sitater+og+henvisninger, 16.11.09, st.svithun vgs resurswiki)
Ved bruk av må vi også undersøke om vi har loiv til å bruke dem. Når vi skal oppgi kilder ved bildebruk gjør vi det ved å oppgi navn på utgiver, årstall/dato og evt sted i parantese.
onsdag 21. oktober 2009
Fordypningsoppgave
Jeg har nå fått strukturert tankene mine, og kommet fram til at jeg vil lese bøkene "Naiv.Super." og "Doppler" av Erlend Loe. Jeg har kommet nokså bra i gang med begge bøkene, og synes at de er veldig ok bøker. Jeg er ikke en person som har lest mye i mitt liv, så jeg ble overasket da jeg faktisk begynte å like bøkene!
Inger-Hilde anbefalte meg å lese en av hans nye bøker i stede. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gjøre det enda. "Doppler" og "Naiv.Super." er to bøker jeg er godt kjent med fra ungdomsskolen, hvor vi jobbet en del med dem. Jeg tror derfor det vil være bra å velge disse to bøkene, siden jeg allerede har en del kunnskap om dem.
Min problemstilling er som følger: "Er Erlend Loe en gjennomført naivistisk forfatter i bøkene "Naiv.Super." og "Doppler". Erlend Loe er kjent for å være en av Norges fremste naivistiske forfattere, og jeg vil derfor undersøke om dette også er tilfellet i disse bøkene.
Min mening er at en problemstilling kan være nokså enkel i utgangspunktet, men at resultatet kommer helt an på hvor avansert og grundig man velger å arbeide med emnet!
Kilde: bilde av Erlend Loe: http://foreninger.uio.no/boygen/grafikk/erlend1.jpg
torsdag 1. oktober 2009
Jobbing med fordypningsoppgaven
Nå har jeg endelig kommet i gang med fordypningsoppgaven. Jeg har begynt å lese "Doppler" og "Naiv.super." av Erlend Loe. Muligens jeg også skal lese den siste bokens han har gitt ut. Jeg er litt usikkert på hva den heter. Min problemstilling går ut på å se om Erlend Loe er en naivistisk forfatter i de bøkene jeg skal lese. Det er blitt sagt at dette er en litt "lett match", men personlig synes jeg at det kommer helt an på hva man selv gjør det til!
Foreløpig har jeg ikke skrevet noe konkret. Jeg har bare begynt å lese. Lesing er ikke akkurat min store lidenskap i livet, og det er en av grunnene til at jeg har valgt Erlend Loe sine bøker. De er nokså lettleste, og det er det jeg trenger. Forhåpentlivis vil det vekke litt interesse for å lese bøker. Forhåpentligvis!
Videre skal jeg holde dere oppdatert om min progresjon. Kanskje jeg oppdager noe nytt med lesing som jeg ikke visste? Hvem vet?
Foreløpig har jeg ikke skrevet noe konkret. Jeg har bare begynt å lese. Lesing er ikke akkurat min store lidenskap i livet, og det er en av grunnene til at jeg har valgt Erlend Loe sine bøker. De er nokså lettleste, og det er det jeg trenger. Forhåpentlivis vil det vekke litt interesse for å lese bøker. Forhåpentligvis!
Videre skal jeg holde dere oppdatert om min progresjon. Kanskje jeg oppdager noe nytt med lesing som jeg ikke visste? Hvem vet?
onsdag 16. september 2009
"Giftemål på besparing"
Novellen "Giftemål på besparing" er skrevet av Victoria Benedictsson i 1884. Teksten kan plasseres i den moderne litteraturen, som er perioden fra 1850-1900, hvor forfattere generelt satte mennesket og dets miljø blir framstilt med et tydelig særpreg. Det var enkeltmennesket og hverdagslivet som var aktuelle temaer. Innholdet i de moderne tekstene viser urettferdig behandling og virkeligheten i samfunnet (samliv, makt, dårlige kår osv.). Dialoger er er også et typisk trekk fra den moderne litteraturen.
"Giftemål på besparing" handler om Per Larsson og Bengta som har giftet seg, men som kommer til presten for å annullere ekteskapet. Bengta vil heller gifte seg med Nils Tuassen, for han kan tilby henne husly, sauer og poteter. Per larsson vil også gifte seg med en annen, Ingar. Presten er litt skeptisk til forslaget, men går til slutt med på det dersom han får 10 kroner. 10 kroner var mye penger på den tiden, og Per Larsson syntes dette var alt for mye penger, og trakk seg fra avtalen.
onsdag 9. september 2009
Retorikk
Her er en liten innføring i hva retorikk er:
Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.
Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.
Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:
1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.
2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).
3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).
4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.
5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.
En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.
Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.
Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!
Selve ordet retorikk betyr talekunst. En god retoriker er dermed god til å ordlegge seg og bruke språket til sin fordel. Alle bruker språket retorisk, men noen bedre enn andre. Det handler nemlig om å bruke språket slik at mottakerne forstår innholdet slik avsenderen ønsker de skal. De som er gode å tale for andre, kan ved hjelp av språket oppnå nøyaktig det han eller hun ønsker med mottakerne.
Retorikken er også med på å kunne forstå og vurdere det andre skriver eller sier. Dersom man har kunnskap om alle virkemidlene det går an å bruke, vil man se en tekst på en helt annen måte enn dersom man ikke visste noen ting om retorikk i det hele tatt.
Retorikken kan deles inn i fem faser. Disse fem fasene tar for seg alt - fra begynnelsen av en skriveprosess til sluttproduktet er klart:
1. Finne: i begynnelsen er det viktig å tenke godt over emnet, og finne gode argumenter som
vil forsterke saken man ønsker å fremme. Det kan også være bra å ha en påstand i
begynnelsen som man senere argumenterer for eller i mot.
2. Ordne: Stoffet skal nå ordnes i følgende fem hoveddeler: innledning med påstander eller
argumenter (exordium), saksframlegging hvor sakens hovedinnhold blir presentert
(narratio), en del som argumenterer for påstanden i innledningen
(confirmatio), en del som tilbakeviser argumentene til påstanden og understreker sin egen
hovedpåstand (refutatio) og til slutt en avsluttning som skal sammenfatte innholdet kort
(conclusio).
3. Utforme: Etter at stoffet er ordnet, må det utformes. Det handler da om stil (elocutio). Da
deles det inn i høystil (svært viktige saker), mellomstil (viktige saker) og lavstil (mindre
viktige saker).
4. Huske: For å kunne bli en god retoriker er det viktig å huske det man skal si dersom det skal
framføres. Man vil ikke overbevise noen med argumentene dersom en ikke selv kan dem
utenatt. Minne (memoria) er derfor svært viktig i denne sammenhengen.
5. Framføre: Framføringsdelen deles gjerne i to; det er stemmen (pronuntiatio) og
kroppsspråket (actio). Man kan ikke bare ha en bra stemme. For at framføringen skal bli
optimal må også kroppsspråket være med. Dersom samspillet mellom stemmen og
kroppsspråket bli bra, så stiller man høyt.
En annen viktig ting i retorikken er affektlæren. En tale/framføring skal i varierende grad både formidle kunnskap (docere), glede (delectare) og begeve (movere) mottakerne/lytterne. Man kan appellere til fornuften/intellekten (logos), følelsene og lidenskapen (patos) eller til det vakre og troverdige (etos). Hva en velger å appellere til avhenger av talens eller tekstens innhold og påstander. Det man appellerer til må ha sammenheng med innholdet man skal presentere.
Til slutt har vi den retoriske femkanten. Den består av avsenderen, mottakeren, språket/mediet, saken og den konkrete situasjonen. Sammenhengen mellom disse fem sidene av femkanten er viktig for at innholdet skal forstås. Det er også dette som skiller mellom gode og dårlige retorikere.
Hele hemmeligheten bak en god retoriker ligger i språket og språkbruken. Man kan ved hjelp av fremmedord, gode påstander og en god framføring klare å overbevise mange om at det en forteller er det riktige, det som er sant eller det som er best. Alt ligger i språket!
fredag 4. september 2009
Årets første russekro
Tirsdag 8. september er det duket får årets første russefest! Stedet er Champs, og det kommer til å vare hele natta. På skolen er det veldig god stemning for festen, og jeg har tro på at dette avgangskullet blir den beste russen i St. Svithuns historie!
Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)
xoxo
Tidligere har russen her på skolen vært nokså tamme, men det kommer til å endre seg i år. President Pål Abrahamsen kommer til å lage liv på skolen, ved hjelp av sin kjære terrorist Magnus Nystad. Resten av styret har allerede sørget for å få i gang russekroene, noe som låver svært bra for selve russetiden. Nå venter vi bare i spenning til april kommer ;)
xoxo
tirsdag 1. september 2009
Alvoret er i gang
Da har skoleåret begynt for alvor. Snart begynner vi med fagdager hver onsdag, og det betyr som regel prøve hver onsdag. Vi er for alvor i gang med vårt avsluttende skoleår før vi reiser ut i den store verden.
Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.
Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!
Jeg har hørt litt rykter om at vg3 både kjekkere og faktisk litt lettere enn vg2. Om det er sant eller ei, det kan vi bare lure på, men jeg tror nok dette blir et kjekt år. Det er litt skummelt å vite at alt vi gjør blir vurdert og har betydning for videre skolegang.
Jeg må si meg svært fornøyde med lærerne i år. Alle er utrolig flinke, og det kunne ikke blitt bedre med tanke på at det er mitt siste år her på skolen!
onsdag 19. august 2009
SKOLESTART!
Datoen var 17. august. Det var dagen skolen begynte igjen etter sommerferien. Dagen vi både gledet og gruet oss til. Jeg hadde samme blandete følelser. Det er alltid kjekt å se venner og bekjente igjen, men likevel gruet jeg meg til det siste året på St.SVithun vgs. At dette er det siste året betyr at det vi gjør legger grunnlaget for framtiden vår. SKUMMELT!
Jeg velger å tenke positivt på ting. Dette er avgangsåret vårt. Vi er russ 2010 og dette er det året vi har sett fram til i lang tid. Russetiden kommer nok både til å bli spennende, krevende, utfordrende og ikke minst kanon gøy!
Jeg vil i løpet av dette året prøve å kombinere fritid og skole på den måten at jeg gjør det bra på skolen, men likevel har tid til å ha det gøy. Jeg kan nesten ikke vente til russetiden begynner :)
tirsdag 2. juni 2009
tankekart om språket på 1500-tallet
Innholdet i dette står nedenfor i et annet innlegg, dersom det er problemer med skriftstørrelsen
The End!
Da var det slutt for denne gang. Et helt år med blogging har til slutt gitt et veldig bra resultat. Dette har ikke bare blitt et forum for å formidle norskfaglige tekster, animasjoner, tankekart eller lignende. Det har også vært et forum for å dele tanker, følelser og hobbyer med andre.
Denne bloggen skal jeg også bruke neste år, både i skolesammenheng og på fritiden. Det blir spennende å se hvordan bloggen vil utforme seg til neste år, siden jeg nå har fått en del trening i hvordan dette fungerer =)
vel vel, da snakkes vi til neste år, muligens også i sommer. Hvem vet ?
xoxo Thea
Tankekart: språk på 1500-tallet
Skriftspråket:
- Dansk var mest brukt
- Norsk ble brukt til en viss grad noen steder i landet
- Sjangerene hadde faste innledningsformer
- "Gamle" og "nye" ord
- Høytidelige språk (såkalt høystil, f.eks. høytysk)
Talemålet:
- Latin = kirkespråket
- Tysk var dominerende i embetsverket
- Dansk var et lite dominerende talespråk
- Vanlig å snakke dialekt
- Bergen: handelsfolk med tysk som morsmål (hanseatene)
Trykkeri og Reformasjon:
- Trykkeri i Mainz på 1400-tallet
- Trykkeri i Odense
- Trykking av religiøse tekster
- Medierevolusjon
- Latin mister dominanse
Skriftspråket i Norge blir dansk:
- Norrønt språk går ut av bruk
- Embetsmenn fra Danmark skrev dansk i Norge
- Oversettelse av den orginale versjonen av grunnloven til dansk:
* "Christian den fjerdes norske lovbog"
* Den originale loven var nesten umulig å forstå
torsdag 28. mai 2009
Maurits Hansen og "Luren"
Her er en liten tekst om Maurits Hansen og hans verk "Luren".
Maurits Hansen fle født i 1794 og døde i 1842. Han var både forfatter og lærer, og er et stort navn i norsk litteratur. Han skrev mye forskjellig, alt fra ridderromaner til nasjonale fortellinger og samtidsskildringer. Han skrev også kriminalromaner.
Han skrev det som regnes for å være den første dektektivfortellingen, og den heter "Mordet på maskinbygger Rolfsen" som er fra 1840 - kun 2 år før han døde.
Han gav også ut de første barnefortellingene (fortellinger som var rettet mot barn). Eksempler på slike fortellinger er historien om Alvhilde og hennes møte med bjørnen.
Siden han var lærer skrev han også noen lærebøker. De var innenfor fagene norsk, fransk, historie og tysk. Mange andre forfattere beundret disse verkene og hadde stor respekt for ham.
Maurits Hansen arbeidet sterkt for at kvinner skulle få retten til utdanning utover det å lese og skrive. Noen av lærebøkene hans var dermed skrevet for jenter.
Fortellingen "Luren" blir den dag i dag regnet for å være den første bondefortellingen i Norges historie. Maurits Hansen skrev den allerede i 1819, og den ble først publisert i "Skizzerede Nationale Fortællinger". Fortellingen hadde gått på folkemunne i lang tid før Hansen skrev den ned.
I fortellingen "Luren" møte vi Carl Møllmann. Han er på rundreise i Norge, og fortellingen baserer seg på et brev Møllmann skreiver til en venn i hjemstedet. Hele historien bygger på brevet.
Handlingen foregår i Bråte i Gudbrandsdalen. Hovedpersonen er Carl Møllmann selv, og har er fortelleren. Andre hovedpersoner er bonden Thord, Thords datter Ragnhild og kjæresten til Ragnhils som heter Guttorm.
På Møllmanns reise møter han bonden Thord som tar i mot ham. Familien og slekten til Thord har holdt seg "ublandet" siden Harald Hårfagres tid, og Thord ønsker å holde det slik. Gottorm arbeider som gårdskar på gården til Thord. Han har likevel en utdannelse som skolemester for å bli god nok til å være Ragnhilds kjæreste. Thord aksepterer likevel ikke Guttorm, men Ragnhild og Guttorm holder sammen likevel. De er sammen i hemmelighet.
Om kvelden hører Carl Møllmann lyden av en lur, og når han hører bedre etter hører han to mennesker som snakker sammen. Han hører den samme lyden dagen etterpå, og velger å følge den. Han kommer til slutt til en barhytte, hvor han finner datteren Ragnhild sammen med et lite barn. Faren til barnet er Guttorm.
Møllmann får vite hvordan Ragnhild og Guttorm klarte å holde barnet skjult, og han drar tilbake til Thord. Thord blir fortalt hele situasjonen av Carl Møllmann.
Det ender med at Thord godtar Guttorm som sin svigersønn, og alt ender veldig bra. Ragnhild og Guttorm får gifte seg til slutt!
tirsdag 26. mai 2009
"Brudeferd i Hardanger" av Tidemand og Gude
«Brudeferd i Hardanger» er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble malt av Aldoph Tidemand og Hans Gude i 1848, og det henger den dag i dag på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Bildet er typisk for begge av kunstnerene. Hans Gude malte i hovedsak bare landskap, mens Adolph Tideman var kjent for å male persone og skikkelser. Dermed har de samarbeidet og malt et maleri som inneholder begges "spesialiteter", og resultatet er fantastisk!
tirsdag 19. mai 2009
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Han var en norsk forfatter, men levde mesteparten av livet sitt i Danmark.
Holberg var preget av opplysningstiden, humanismen og barokken, og det viser igjen i verkene hans. Det er de skjønnlitterære verkene hans som står "på toppen".
Holberg var også filosof og historiker.
Holberg skrev også satirer. En satire er en morsom, liten tekst hvor man kritiserer for eksempel samfunnet, politikk eller ulike fenomener. Blant dem finner vi hans parodi på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars. Den finner vi i Niels Klims underjordiske reise, og det var det verket som gjorde ham berømt.
Til sammen skrev Holberg hele 26 komedier. De kan vi dele inn i 2 hovedgrupper:
1) intrigekomedier (i én eller tre akter)
2) store komedier (fem akter. Hovedvekten ligger på satiren)
Den dag i dag er Ludvig Holbergs verk oversatt til flere andre europeiske språk enn norsk og dansk. Det sier noe om hvor viktig han er i den europeiske historien!
Snart slutt!
Da er skoleåret snart slutt. Kun 1 måned gjenstår av dette skoleåret. Det har vært et anderledes år i forhold til i fjor. Vg 2 var ikke helt det jeg forventet, men på en positiv måte. Årets klasse er en av de beste jeg har vært i, og miljøet er svært bra. Jeg håper inderlig vi får beholde denne klassen til neste år!
Om 1 måned er vi de eldste på skolen. Tenk at VI snart går russetiden i møte. Det er helt uvirkelig, men utrolig spennende. Jeg tror neste år kommer til å inspirere alle til å gjøre en skikkelig jobb, siden det tross alt er avgangsåret. Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for å få de beste karakterer i alle fag.
Det jeg gleder meg mest til er russetiden som begynner om litt mindre enn 1 år. Tidligere har russen vært "de store", men nå er det plutselig vi som er "de store". Det er rart å tenke på, men vi skal alle få det kjempe kjekt!
Jeg kan nesten ikke vente =)
mandag 18. mai 2009
Da var 17.mai-helgen over. Det var mye som skjedde, både på 16. og 17. mai. Jeg skulle gjerne hatt et par fridager for å få sovet litt.
17.mai var som forventet. Det var opp tidlig for å se barnetoget og være med familien. Etterpå fulgte middag og folketoget. I år så jeg folketoget og russetoget på Sandnes, noe jeg aldri har gjort før. Det var litt rart å ikke være i Stavanger, men det var utrolig kjekt.
Senere på dagen måtte jeg jo selvfølgelig få med meg reprisen av eurovision 2009. Fikk ikke tid til å se den på 16.mai, så jeg måtte se reprisen. Det var en fornøyelse å se på. Norge knuste jo alle andre, og satte til og med ny poengrekord!
Her er Norges vinnersang: Alexander Rybakk - Farytale:
Enjoy=)
xoxo Thea
torsdag 14. mai 2009
eksamen
Jaja, jeg kom ikke opp i skriftlig eksamen (som jeg ønsket). Litt kjipt, for da blir jeg pint fram til juni! men det forandres ikke om jeg bare er negativ, så jeg velger å se positivt på saken, og tenker at jeg SKAL gjøre det bra på muntlig eksamen =)
Forhåpentligvis kommer det veldig fint vær mens de andre har skriftlig eksamen slik at jeg kan få opp humøret litt=) hehe
Da er det bare til å vente å se. Ting ordner seg alltid til slutt dersom man har jobbet bra tidligere;) Håper det gjelder meg også!
xoxo
Forhåpentligvis kommer det veldig fint vær mens de andre har skriftlig eksamen slik at jeg kan få opp humøret litt=) hehe
Da er det bare til å vente å se. Ting ordner seg alltid til slutt dersom man har jobbet bra tidligere;) Håper det gjelder meg også!
xoxo
mandag 11. mai 2009
VITSER! ... fordi jeg har dårlig humor=)
Det stod tre kuer i et fjøs. Den første het Mia. Den andre het Pia. Å den siate het Fia. Kalven til Mia het Mitta. Kalven til Pia het Pitta. Hva tror du kalven til Fia het? ÅGE! FOR HAN VAR EN OKSE!!!!"
Alle barna hadde svinefluensa, unntatt Nella, hun døde av salmonella.
Alle barna satt fornøyde rundt bålet, unntatt Pernille, det var henne de skulle grille, selv om hun ikke ville.
Alle barna var rene og tørre, unntatt Finn, han tisset i motvind.
Alle barna lekte med Action Man unntatt Ronny, han lekte med My Little Ponny
Alle barna levde lykkelig, unntatt Amanda, hun ble kidnappet i Rwanda.
Alle barna hadde svinefluensa, unntatt Nella, hun døde av salmonella.
Alle barna satt fornøyde rundt bålet, unntatt Pernille, det var henne de skulle grille, selv om hun ikke ville.
Alle barna var rene og tørre, unntatt Finn, han tisset i motvind.
Alle barna lekte med Action Man unntatt Ronny, han lekte med My Little Ponny
Alle barna levde lykkelig, unntatt Amanda, hun ble kidnappet i Rwanda.
Ferdig med framføring!
Da var framføringen om Aasmund Olavsson Vinje og hans forfatterskap ferdig! Det føles herlig å ha det i boks, mens alle andre ikke er ferdige med den. hihi!
Selv synes jeg at framføringen gikk bra. Vi hadde jobbet veldig mye med det, så det var kjekt å se at det lønnet seg til slutt=)
Nå skal vi bare slappe av og nyte de andre framføringene som fortsetter neste norsk time!
xoxo
Selv synes jeg at framføringen gikk bra. Vi hadde jobbet veldig mye med det, så det var kjekt å se at det lønnet seg til slutt=)
Nå skal vi bare slappe av og nyte de andre framføringene som fortsetter neste norsk time!
xoxo
fredag 8. mai 2009
Litterære tidsperiodene
Dette bildet viser en generell oversikt over noen av tidsperiodene i litteræturen, og tidsrommet de var i. En grei modell dersom du ikke har helt kontrollen på hva som kommer når ;) Jeg likte den i alle fall!
Skolelivet!
Da er mange av de verste prøvene unnagjort. Så og si alle tentamenene er over, og det føles utrolig bra!
Endelig er jeg glad for at al jobbingen med skolen vil belønne seg, fr det er ikke alltid lett å tenke slik underveis. Det eneste som er igjen nå er 3 timers prøve i hele bilogi pensumet + eksamen, men det er ikke helt enda. Nå skal jeg bare slappe av og utnytte fritiden til det maksimale ;)
xoxo
Endelig er jeg glad for at al jobbingen med skolen vil belønne seg, fr det er ikke alltid lett å tenke slik underveis. Det eneste som er igjen nå er 3 timers prøve i hele bilogi pensumet + eksamen, men det er ikke helt enda. Nå skal jeg bare slappe av og utnytte fritiden til det maksimale ;)
xoxo
tirsdag 5. mai 2009
Reformasjonen
Dette er et kort innblikk i hva som skjedde under reformasjonen!Reformasjonstiden var ca rundt år 1500-1560 .
Reformasjonen som bevegelse startet med avlatsstriden i 1517/18. Konflikten endte med bannlysningen av Luther i 1521 etter at han hadde hengt opp mange teser hvor han arhumenterte mot avlatshandelen. Men dette er bare de ytre kirkelige og politiske hendelser. Etter hvert ble også en rekke andre spørsmål like viktig som avlatsstriden.
Reformasjonen ble forberedt gjennom andre reformbevegelser i senmiddelalderen. Renessanse og humanisme på 1300- og 1400-tallet skapte et nytt åndelig klima som reformasjonen kunne vokse frem i ly av.
Reformasjonen som bevegelse startet med avlatsstriden i 1517/18. Konflikten endte med bannlysningen av Luther i 1521 etter at han hadde hengt opp mange teser hvor han arhumenterte mot avlatshandelen. Men dette er bare de ytre kirkelige og politiske hendelser. Etter hvert ble også en rekke andre spørsmål like viktig som avlatsstriden.
Reformasjonen ble forberedt gjennom andre reformbevegelser i senmiddelalderen. Renessanse og humanisme på 1300- og 1400-tallet skapte et nytt åndelig klima som reformasjonen kunne vokse frem i ly av.
1537 er året for gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektson fra landet. I Norge hadde det vært liten luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at reformasjonen ble gjennomført som danskekongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at det mange steder tok mer enn 100 år før dette prosjektet var realisert.
En litt anderledes historie =)
Ånden i flasken
En mann gikk og sparket i småstein på en landevei i landet av melk og
honning.
Plutselig sparket han til ei flaske. Korken spratt av, og ut steg en ånd.
Denne ånden var ikke like raus som andre ånder på flasker, mannen skulle få
oppfylt ett ønske, kun ett.
Han tenkte seg lenge om, han hadde alltid hatt en drøm om å komme til
Hawaii, men ikke turde han å fly og ikke turde han ta båt.
* Jeg ønsker meg ei bru over til Hawaii, sa mannen.
* Vet du hvor langt det er herfra til Hawaii? Det er enormt langt, det
er sjø - du har ett ønske som er nesten umulig å innfri, sa ånden.
* Kan du ikke ønske noe enklere?
Mannen tenkte, og sa:
* Jeg har aldri forstått meg på kvinner, og fortsatte med høy røst:
* Jeg ønsker å forstå kvinnen.
Ånden brukte noe tid før svaret kom:
* Vil du ha to- eller firefelts vei på brua til Hawaii.
En mann gikk og sparket i småstein på en landevei i landet av melk og
honning.
Plutselig sparket han til ei flaske. Korken spratt av, og ut steg en ånd.
Denne ånden var ikke like raus som andre ånder på flasker, mannen skulle få
oppfylt ett ønske, kun ett.
Han tenkte seg lenge om, han hadde alltid hatt en drøm om å komme til
Hawaii, men ikke turde han å fly og ikke turde han ta båt.
* Jeg ønsker meg ei bru over til Hawaii, sa mannen.
* Vet du hvor langt det er herfra til Hawaii? Det er enormt langt, det
er sjø - du har ett ønske som er nesten umulig å innfri, sa ånden.
* Kan du ikke ønske noe enklere?
Mannen tenkte, og sa:
* Jeg har aldri forstått meg på kvinner, og fortsatte med høy røst:
* Jeg ønsker å forstå kvinnen.
Ånden brukte noe tid før svaret kom:
* Vil du ha to- eller firefelts vei på brua til Hawaii.
Hvordan analysere et dikt?
Diktanalyse kan være så mye, og det som følger er på ingen måte noen fasit. Alle dikt er forskjellige, og hvert enkelt dikt avgjør hvordan din diktanalyse vil se ut.
Det er viktig at du på forhånd har lest diktet grundig flere ganger For hver gang du leser diktet, ser du kanskje nye ting du vil kommentere.
Her er noen punkter som bør være med:
1) Hvordan ser diktet ut? Når du starter på en analyse kan det være lurt å beskrive hvordan diktet "ser ut" (dvs. diktets form), hvor mange strofer (det du kanskje kaller vers) diktet består av, hvor mange linjer det er i hver strofe. Har diktet rim og rytme, eller er det mer fritt i formen? Antall strofer og verselinjer må være med!
2) Hva beskriver diktet? Deretter kan du skrive om det som faktisk står i diktet. Kanskje er det et tåkete landskap som beskrives? Dette kaller vi da motivet.
3) Hva handler diktet egentlig om? Dreier det seg om dette konkrete landskapet, eller bruker dikteren landskapet for å fortelle om noe annet? Hvis det siste er tilfelle, sier vi at landskapet er et slags bilde, en sammenligning. Kanskje vil dikteren si noe om et slags landskap inne i oss, at det kan være litt uklart og tåkete der også, at det ikke er så lett å finne ut hva en skal gjøre i livet. Ser vi det slik, nærmer vi oss det vi kan kalle tema i diktet, og tema er det en tekst egentlig, i bunn og grunn dreier seg om.
4) På hvilke måter kommer diktets tema fram? Begynner vi så å spørre oss hvordan dikteren har skrevet for å få fram dette temaet, nærmer vi oss det vi kaller analyse. Her er ordet hvordan viktig.
Å analysere betyr å dele opp noe i små deler.
5) Litterære virkemidler. Hvilke er med, og hordan påvirker de diktet? Eksempler på litterære virkemidler er metaforer (språklige bilder), symboler, kontraster, sammenligninger, gjentakelser, ordvalg (eks. spesielt mye bruk av adjektiv), rim og rytme osv..
mandag 4. mai 2009
Michel de Montaigne og "Les Essais"
Forfatteren Michel de Montaigne var fra en rik og mektig kjøpmannsfamilie i Frankrike. Han studerte jus og fikk et dommerembete i sin hjemby Périgueux.
I hele sitt liv skrev montaigne kun én bok, som heter "Less Essais" (norsk: "essayene"). Denne boken brukte han hele livet sitt på, og den endte til slutt på omlag 1500 sider.
Montaigne var en skeptiker i samfunnet, og reflekterte over det mest i livet - alt mellom himmel og jord! Alt han skrev var gjennomstyrt av en svært kritisk sans, og han mislikte moralisme og skråsikre handlinger. Han mente at mennesket måtte erfare, og deretter reflektere over det en hadde erfart. Det var dette Montaigne selv gjorde. Dette endte med han essayene hans var blandet av intellektuelle refleksjoner og selvbiografisk stoff.
"Les Essays" la grunnlaget for sjangeren essay i dag, og har hatt stor innvirkning på litteraturen i våre dager
min musikk-liste <3
Darin feat. Kat deluna - breathing your love: http://www.youtube.com/watch?v=nds-Qdbfudg
Karpe diem - regnvær: http://www.youtube.com/watch?v=96TkQIJvvTs
Erik og Kriss - svigermors drøm: http://www.youtube.com/watch?v=0JvmgWjLkkQ
Michelle Branch - everywhere: http://www.youtube.com/watch?v=6Gc8oVl-0WA
Carlos Santana feat. Steven Tyler: http://www.youtube.com/watch?v=ZROoUEFTJ1I
Tracy Chapman - fast cars: http://www.youtube.com/watch?v=dl6yilkU1LI
Klaas - how does it feel (infinity 2009): http://www.youtube.com/watch?v=5lLo85rOUJw
Clubland 14 - saturday`s up: http://www.youtube.com/watch?v=ODfLR_WgouU
Enrique Iglesias: ring my bells: http://www.youtube.com/watch?v=ki7H0vwCkSw
Kanye West - heartless: http://www.youtube.com/watch?v=wIE6zL6DYHE
Akon - beautiful: http://www.youtube.com/watch?v=an7GjXvjb-s&feature=related
Train - drops of jupiter: http://www.youtube.com/watch?v=VS0CV_GWEMI
Jessie Daniels - stand out: http://www.youtube.com/watch?v=Btw1ybQvHYo
Karpe diem - regnvær: http://www.youtube.com/watch?v=96TkQIJvvTs
Erik og Kriss - svigermors drøm: http://www.youtube.com/watch?v=0JvmgWjLkkQ
Michelle Branch - everywhere: http://www.youtube.com/watch?v=6Gc8oVl-0WA
Carlos Santana feat. Steven Tyler: http://www.youtube.com/watch?v=ZROoUEFTJ1I
Tracy Chapman - fast cars: http://www.youtube.com/watch?v=dl6yilkU1LI
Klaas - how does it feel (infinity 2009): http://www.youtube.com/watch?v=5lLo85rOUJw
Clubland 14 - saturday`s up: http://www.youtube.com/watch?v=ODfLR_WgouU
Enrique Iglesias: ring my bells: http://www.youtube.com/watch?v=ki7H0vwCkSw
Kanye West - heartless: http://www.youtube.com/watch?v=wIE6zL6DYHE
Akon - beautiful: http://www.youtube.com/watch?v=an7GjXvjb-s&feature=related
Train - drops of jupiter: http://www.youtube.com/watch?v=VS0CV_GWEMI
Jessie Daniels - stand out: http://www.youtube.com/watch?v=Btw1ybQvHYo
Prosjektoppgave om Aasmund O. Vinje
Vi har begynt på et nytt prosjekt i norsken. Det handler om Aasmund Olavsson Vinje og hans verk. Min den av prosjektoppgaven var å fortelle om og kort analysere diktet "Den dag kjem aldri". Her er diktet og min analyse for de som ønsker å lese det:
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Analysedelen:
I diktet er det 20 verselinjer, og alle er samlet i én strofe.
Jeg tror temaet i dette er lengsel (i forhold til kjærlighet). Vinje skriver diktet som om det er en person i livet hans som egentlig ikke er der, men den personen er i tankene hans hele tiden, enten han sover, går rundt i mørket, at hjertet hans banker eller at han gråter. Den spesielle personen er i tankene, men jeg tror at den ikke egentlig er til stede. Kanskje litt tapt kjærlighet eller kjærlighetssorg???
Jeg har ikke kommet fram til noe helt konkret budskap, men Vinje sitt formål med diktet er vel å vise andre hvor tapt man kan føle seg uten en person i livet som man elsker. Jeg tror det er meningen å vise hvor mye det betyr for et individ å ha en person å dele livet med.
Vinje bruker mye rim i sine dikt. Dette gjelder også for dette diktet. To og to linjer rimer, for eksempel som gløymer-drøymer, nær-er og vankar-bankar. Dette går igjen i hele diktet, og rimformen er AA, BB, CC, DD osv… Det er ikke noen linjer som ikke simer på den neste.Hele diktet handler om en ukjent person som har følelser for en annen (også ukjent) person. Det fører til at det er mye gjentakelse. Eksempel;
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Her ser dere at det bare er tre forskjellige måter å formulere det av hovedpersonen savner sin elskede, og tenker og drømmer om han/hun hele tiden, samt lengter etter å se henne/han.
Andre litterære virkemidler han bruker er gjentakelse og språklige bilder (metaforer).
Jeg forstår diktet slik at Vinje bare bruker flere måter å skrive hvor mye han tenker på sin elskede og hvor mye hun/han betyr for ham.Vinje bruker også metaforer i diktet sitt. Det bruker han til å beskrive hva som får han til å tenke på den andre personen, som her for eksempel:
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Språket i diktet er slik at vi i dag lett kan forstå innholdet, spesielt i forhold til andre dikt fra den tiden. Ordene han bruker er ganske enkle, og det har sammenheng med Vinje sine meninger om at man ikke burde bruke en haug med fremmedord. Han bruker ord som vanlige folk ville brukt i dagligspråket. Noen av ordene er selvfølgelig mer gammeldagse enn andre, men det har med tiden diktet ble skrevet i.
Det siste virkemiddelet som står sentralt er sammenligninger. Han sammenligner det å tenke på sin elskede med de dagligdagse tingene han gjør og naturens gang:
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
I den første verselinjen av disse to, forteller Vinje om ferden sin. Jeg vil si at han refererer til ferden sin fra sommeren 1860, hvor han også har skrevet verket ”Ferdaminne” fra. ”Ferdaminne” er også en del av dølen, sammen med ”Den dag kjem aldri”. ”Den dag kjem aldri” er derimot IKKE en del av ”Ferdaminne.
søndag 3. mai 2009
Språksituasjonen på 1700-tallet
På 1700-tallet var Frankrike en av stormaktene i Europa, og det franske språket ble svært populært å bruke i andre land enn Frankrike. Danmark var et av landene som tok i bruk det franske språket, og overklassen snakket så å si bare fransk. Det gjaldt også kongefamilien. Det franske språket erstattet latin og ble det nye diplomatspråket i Europa.
I Danmark-Norge ble det franske språket i hovedsak brukt av overklassen i selve Danmark. I Norge, derimot, var det danske språket høyere på rangstigen enn fransk. Den norske overklassen snakket dansk. Mange nordmenn blant de lavere sosiale lagene prøvde å snakke flytende dansk for å komme seg opp i samfunnet. Dette førte til at det oppstod blandingsspråk. Det var to hovedtyper blandingsspråk; det norske språket som ble preget av dansk (1), og det danske språket som ble preget av norsk (2).
1)Det norske språket som ble påvirket av dansk, ble i hovedsak brukt blant de lavere sosiale lagene som prøvde å passe inn blant de mer velstående og suksessfulle i samfunnet. Mange av dem klarte aldri å snakke skikkelig dansk. Det forble et blandingsspråk.
2)Det danske språket som ble preget av norsk, ble i hovedsak brukt av familiene til de velstående overklassene i samfunnet. Konene og barna til overklassemennene kom i kontakt med mennesker som i hovedsak snakket norsk. Dette påvirket språket deres, noe som spesielt gjaldt barna. Barna plukket lett opp ord og uttrykk, og deres danske språk ble mer og mer likt norsk.
Disse to typene blandingsspråk preget språksituasjonen helt fram til 1814.
Under denne perioden deltok Ludvig Holberg sterkt i språksituasjonen. Han skrev ”Ortographiske Anmerkninger” der han skrev sine synspunkter på dansk rettskriving. Han tok for seg mange fremmedord, og argumenterte mot ekstrem bruk av fremmedord, som mange mennesker ikke egentlig forstod.
søndag 19. april 2009
fredag 17. april 2009
mer glogg på min blogg=)
Det var så gøy å lage en glogg at jeg har fortsatt å lage flere av dem. Håper det ikke blir for mye, men jeg vil utnytte muligheten til å gjøre noe bra ut av det, siden vi først har laget en blogg på skolen. Kom gjerne med kommentarer eller anbefalinger=)
Blokkokopter <3
http://www.internettopplysningen.no/site/blokko
Dette er et av de kuleste spillene jeg vet om. hehe. Det er ganske barnslig, men man blir veldig avhengig av det etter en stund! Prøv det=)
Enjoy!
Dette er et av de kuleste spillene jeg vet om. hehe. Det er ganske barnslig, men man blir veldig avhengig av det etter en stund! Prøv det=)
Enjoy!
mye skole for tiden!
Det skjer mye på skolen for tiden. Vi er snart ferdige med skoleåret, og heldagene nærmer seg. I dag hadde vi en nokså stor prøve i biologi, og på onsdag skal vi ha heldag i kjemi. Jeg gruer meg skikkeligm, siden disse store prøvene teller mye. Jeg håpe at jeg får en grei karakter i alle fall, slik at de prøvene kan vippe opp karakterene mine!
Senere har vi heldag i matte og halvdag i biologi ( med hele pensumet)...
xoxo =)
Senere har vi heldag i matte og halvdag i biologi ( med hele pensumet)...
xoxo =)
torsdag 16. april 2009
Endelig en glogg på min blogg !
Da har jeg ENDELIG fått til å legge ut gloggen min. Med litt hjelp fra Line gikk alt fint=) Nå må jeg bare få til å legge ut tankekartet mitt også :)
Dere må bare vente i spenning!
snakkes;)
Dere må bare vente i spenning!
snakkes;)
Her er et dikt jeg fant. Det stod ikke hvem som hadde skrevet det, så jeg kunne ikke sette på et forfatternavn. Det er et kort dikt om venner, og hvor mye de betyr for oss. Enjoy=)
Noen er glad i deg!
En varm klem,
Fult av glede og kjærlighet,
Kun tanken av sannhet.
Et løyn som aldri vil finnes,
Kun minner som alltid vil minnes.
Bare tanken av det beste,
Deg min venn vil jeg aldri teste.
Du gjør livet mitt verdt å leve,
Bare deg og meg ut å sveve.
Jeg lover jeg tror på deg,
Håper inderlig at du savner meg.
Noen er glad i deg!
En varm klem,
Fult av glede og kjærlighet,
Kun tanken av sannhet.
Et løyn som aldri vil finnes,
Kun minner som alltid vil minnes.
Bare tanken av det beste,
Deg min venn vil jeg aldri teste.
Du gjør livet mitt verdt å leve,
Bare deg og meg ut å sveve.
Jeg lover jeg tror på deg,
Håper inderlig at du savner meg.
Lenge siden sist!!
Nå kommer jeg endelig inn på bloggen min igjen. Jeg er endelig ferdig med framføringen min. Den fikk passe bra, siden jeg hadde ikke helt dagen min... men det går fint til slutt. Videre framover skal jeg prøve å få lagt ut tankekartet jeg har laget. Kan ikke si at jeg er så veldig teknisk, så jeg må få litt hjelp til å legge det ut. Jeg skal også legge ut en glogster (som jeg også har problemer med å lagre og legge ut). Men alt fikser seg til slutt, slik at det blir en svært fin norsk-blogg =)
Smil til verden, så smiler verden til deg!!!
Smil til verden, så smiler verden til deg!!!
torsdag 26. mars 2009
Renessansen =)
Dette er en liten tekst som oppsummerer hva renessansen som periode gikk ut på , samt hvordan menneskesynet var. Håper du liker det !
Renessansen er en tidsperiode innenfor middelalderen, og den startet på 1350-tallet i nord-Italia. Ordet Renessanse betyr genfødelse, som er knyttet til filosofi og kunst fra antikken. Det er en slags gjenfødelse av antikkens syn.
I renessansen vokste den filosofiske retningen humanismen fram. Humanismen er en betegnelse som omfatter en hel rekke rankesystemer. Fellestrekk blant dem er at menneskets verdier, fornuftige tenkning, verdighet og mennesket liv står sentralt.
Det var "mennesket i sentrum" som var roten i renessansen!
Håper du har fått et lite innblikk i hva som var bakgrunnen for renessansen =)
Renessansen er en tidsperiode innenfor middelalderen, og den startet på 1350-tallet i nord-Italia. Ordet Renessanse betyr genfødelse, som er knyttet til filosofi og kunst fra antikken. Det er en slags gjenfødelse av antikkens syn.
I renessansen vokste den filosofiske retningen humanismen fram. Humanismen er en betegnelse som omfatter en hel rekke rankesystemer. Fellestrekk blant dem er at menneskets verdier, fornuftige tenkning, verdighet og mennesket liv står sentralt.
Det var "mennesket i sentrum" som var roten i renessansen!
Håper du har fått et lite innblikk i hva som var bakgrunnen for renessansen =)
jobbing med prosjektet!
Nå har jeg funnet fram alt stoffet jeg trenger til min presentasjon. Det endelige emnet (problemstillingen) går ut på å å sammenlikne renessansen og barokken. Jeg skal se på forskjellene og likhetene i hovedsak innenfor litteratur, men jeg skal også se på kunst, tenkemåter muligens litt på synet på mennesket.
Planen min for framføringen er å bygge den opp mot et slags høydepunkt, og ender alt med en kort og enkel konklusjon som summerer hele framføringen. Jeg skal begynne med å presentere litt kunst for å få blikket på forskjellene. Deretter vil jeg fortelle generelt om litteraturen, og så skal jeg presentere to tekster (én fra hver periode). Denne tekstpresentasjonen vil på en måte blir høydepunktet.
xoxo
Planen min for framføringen er å bygge den opp mot et slags høydepunkt, og ender alt med en kort og enkel konklusjon som summerer hele framføringen. Jeg skal begynne med å presentere litt kunst for å få blikket på forskjellene. Deretter vil jeg fortelle generelt om litteraturen, og så skal jeg presentere to tekster (én fra hver periode). Denne tekstpresentasjonen vil på en måte blir høydepunktet.
xoxo
tirsdag 3. mars 2009
Norsk framføring - arbeid underveis:)
Nå har det gått litt tid, og jeg er endelig i gang med selve framføringen. Jeg har valgt å ta for meg to tidsepoker innenfor middelalderen og fortelle om likheter og ulikheter mellom dem. Likhetene og ulikhetene jeg skal ta for meg omhandler litteraturen, forfatterne og samfunnstenkingen i de tidsepokene.
Foreløpig går arbeidet greit. Jeg har kommet i gang, men må nok jobbe litt mer i løpet av denne uken for å komme i mål.
;)
Foreløpig går arbeidet greit. Jeg har kommet i gang, men må nok jobbe litt mer i løpet av denne uken for å komme i mål.
;)
Renessansen
Dette er en kort tekst som forteller litt om renessansen:)
Renessansen er en tidsperiode innenfor middelalderen. Den startet på 1350-tallet i Italia som et kunstnerisk opprør, og varte til ca 1600-tallet her i Europa.
Ordet renessanse betyr gjenfødelse, og renessansen er knyttet til filosofi og kunst fra antikken. Det er en slags gjenfødelse av antikkens syn på ting.
I renessansen vokste den filosofiske retningen humanismen fram. Humanismen er en betegnelse som omfatter en rekke tankesystemer. Fellestrekk blant dem alle er at de fremmet følgende:
- menneskets verdier
- menneskets tankesystemer
- menneskets verdighet
- menneskelivet i seg selv
Det var "mennesket i sentrum" som var roten i renessansen!
Renessansen er en tidsperiode innenfor middelalderen. Den startet på 1350-tallet i Italia som et kunstnerisk opprør, og varte til ca 1600-tallet her i Europa.
Ordet renessanse betyr gjenfødelse, og renessansen er knyttet til filosofi og kunst fra antikken. Det er en slags gjenfødelse av antikkens syn på ting.
I renessansen vokste den filosofiske retningen humanismen fram. Humanismen er en betegnelse som omfatter en rekke tankesystemer. Fellestrekk blant dem alle er at de fremmet følgende:
- menneskets verdier
- menneskets tankesystemer
- menneskets verdighet
- menneskelivet i seg selv
Det var "mennesket i sentrum" som var roten i renessansen!
mandag 9. februar 2009
Folkediktning
På skolen har vi jobbet med temaet folkediktning. Her er en oversikt over de ulike typene innenfor folkediktningen=)
Vi har 4 forskjellige former for folkediktning. Det er eventyr, sagn fabler og folkeviser.
Alle formene har sine egne særtrekk som skiller dem fra hverandre, men felles for dem alle er at de ble muntlig overlevert helt fram til nasjonalromantikken. I nasjonalromantikken skrev Asbjørnsen og Moe ned mye folkediktning.
Eventyr:
Eventyr er svært gamle. De kom til Norge for ca 1000 år siden, og ble i begynnelsen muntlig overlevert. Innholdet i dem var slik at folk ikke trodde på det, det var egnet til å more folk med og de hadde en moral.Typiske trekk ved eventyr er:
- ingen bestemt tid (”det var en gang”)
- handler ofte om vanskeligheter som må overvinnes (kamp, seier, oppgaver, tester ..)
- lykkelig slutt (”de levde lykkelig i alle sine dager”, ”…så var eventyret ute”)
- magiske tall
- gode og onde skikkelser
- helter/troll og kampen mellom dem
Eventyrene deles inn i følgende grupper:
1) Dyreeventyr:
* de eldste eventyrene
* handler om dyr med menneskelige egenskaper
2) Undereventyr:
* handler om kampen mellom det gode og det onde
* kan handle om jomfru maria/vår herre/ o.l. -> kalles da legender
3) Skjemteeventyr:
* handler om mennesker og menneskelige egenskaper (stahet …)Det finnes også noe som heter kunsteventyr!
Sagn:
Sagnet gir seg ut for å være sant. De er som regel knyttet til en bestemt tid, et bestemt sted og en bestemt begivenhet. De handler ofte om navngitte personer.Sagnet viser noe om hvordan folk i eldre tider levde, hva de trodde på og hvordan de oppfattet verden omkring seg. Handlingen viser hva folk mente var verdt å huske, for det ble fortalt videre.Sagnene kan deles inn i følgende hovedgrupper:
1)Mystiske / mytiske sagn:
- Handler om noe overnaturlig. Vi kan møte spøkelser, gjengangere, draugen, fossekallen, huldra og andre underjordiske.
2) Historiske sagn:
- Tar utgangspunkt i historiske personer eller hendelser.
3) Opphavssagn:
- Prøver å gi en forklaring på noe som er merkelig eller uforklarlig i naturen.
Fabler:
En fabel er en kort fortelling der dyr ofte representerer menneskelige egenskaper (også planter og livløse ting). Særlig kjent er "Æsops fabler".
Fabelen skal lære oss noe viktig om hvordan vi skal leve. Det som vi skal lære kalles moralen. I mange fabler blir moralen en "hale" helt til slutt i fabelen.
Fabelen hører med til folkelitteraturen, altså den delen av litteraturen som har vandret i muntlig form fra land til land gjennom generasjoner.En fabel inneholder både en fortelling og en refleksjon.
Folkeviser:
På 1200 - 1300-tallet kom denne måten å dikte på til oss fra England. Samtidig kom folkeviseleiken eller dansen. Til England var de kommet fra Frankrike, der de hadde sammenheng med adels- og ridderliv. Vi sier at visene har vandret.
De fleste visene finner vi igjen i hele Norden og Vest-Europa, men det finnes noen viser som er spesielt norske.Folkevisene er episk-lyriske, det vil si at de er fortellende viser. De har levd i muntlig tradisjon (på folkemunn) og ble først skrevet ned i det 19. århundre.
Visene ble sunget og danset. Innholdet:
a) kan være historisk.
b) kan vise hvordan de høye klasser lever.
c) store følelser i har og kjærlighet, strid og urolig liv.
d) viser sterke, helstøpte mennesker, mot og offervilje.
e) avspeiler tro, dvs. katolsk kristendom, rester av hedningstro, overtro og myter.
f) viser tro på skjebnen eller lagnaden.
Grupperinger av folkevisene:
1. Religiøse viser ("Draumkvadet". "Olav og Kari".)
2. Kjempeviser (Skildrer heltelivet. "Roland og Mangnus kongjen".)
3. Ridderviser (Her er ofte kvinnene hovedperson, i motsetning til i kjempevisene. "Bendik og Arolilja".)
4. Historiske viser (Mye har gått tapt, handler om personer på 1300-tallet.)
5. Trollviser ("Villemann og Magnhill".)
Vi har 4 forskjellige former for folkediktning. Det er eventyr, sagn fabler og folkeviser.
Alle formene har sine egne særtrekk som skiller dem fra hverandre, men felles for dem alle er at de ble muntlig overlevert helt fram til nasjonalromantikken. I nasjonalromantikken skrev Asbjørnsen og Moe ned mye folkediktning.
Eventyr:
Eventyr er svært gamle. De kom til Norge for ca 1000 år siden, og ble i begynnelsen muntlig overlevert. Innholdet i dem var slik at folk ikke trodde på det, det var egnet til å more folk med og de hadde en moral.Typiske trekk ved eventyr er:
- ingen bestemt tid (”det var en gang”)
- handler ofte om vanskeligheter som må overvinnes (kamp, seier, oppgaver, tester ..)
- lykkelig slutt (”de levde lykkelig i alle sine dager”, ”…så var eventyret ute”)
- magiske tall
- gode og onde skikkelser
- helter/troll og kampen mellom dem
Eventyrene deles inn i følgende grupper:
1) Dyreeventyr:
* de eldste eventyrene
* handler om dyr med menneskelige egenskaper
2) Undereventyr:
* handler om kampen mellom det gode og det onde
* kan handle om jomfru maria/vår herre/ o.l. -> kalles da legender
3) Skjemteeventyr:
* handler om mennesker og menneskelige egenskaper (stahet …)Det finnes også noe som heter kunsteventyr!
Sagn:
Sagnet gir seg ut for å være sant. De er som regel knyttet til en bestemt tid, et bestemt sted og en bestemt begivenhet. De handler ofte om navngitte personer.Sagnet viser noe om hvordan folk i eldre tider levde, hva de trodde på og hvordan de oppfattet verden omkring seg. Handlingen viser hva folk mente var verdt å huske, for det ble fortalt videre.Sagnene kan deles inn i følgende hovedgrupper:
1)Mystiske / mytiske sagn:
- Handler om noe overnaturlig. Vi kan møte spøkelser, gjengangere, draugen, fossekallen, huldra og andre underjordiske.
2) Historiske sagn:
- Tar utgangspunkt i historiske personer eller hendelser.
3) Opphavssagn:
- Prøver å gi en forklaring på noe som er merkelig eller uforklarlig i naturen.
Fabler:
En fabel er en kort fortelling der dyr ofte representerer menneskelige egenskaper (også planter og livløse ting). Særlig kjent er "Æsops fabler".
Fabelen skal lære oss noe viktig om hvordan vi skal leve. Det som vi skal lære kalles moralen. I mange fabler blir moralen en "hale" helt til slutt i fabelen.
Fabelen hører med til folkelitteraturen, altså den delen av litteraturen som har vandret i muntlig form fra land til land gjennom generasjoner.En fabel inneholder både en fortelling og en refleksjon.
Folkeviser:
På 1200 - 1300-tallet kom denne måten å dikte på til oss fra England. Samtidig kom folkeviseleiken eller dansen. Til England var de kommet fra Frankrike, der de hadde sammenheng med adels- og ridderliv. Vi sier at visene har vandret.
De fleste visene finner vi igjen i hele Norden og Vest-Europa, men det finnes noen viser som er spesielt norske.Folkevisene er episk-lyriske, det vil si at de er fortellende viser. De har levd i muntlig tradisjon (på folkemunn) og ble først skrevet ned i det 19. århundre.
Visene ble sunget og danset. Innholdet:
a) kan være historisk.
b) kan vise hvordan de høye klasser lever.
c) store følelser i har og kjærlighet, strid og urolig liv.
d) viser sterke, helstøpte mennesker, mot og offervilje.
e) avspeiler tro, dvs. katolsk kristendom, rester av hedningstro, overtro og myter.
f) viser tro på skjebnen eller lagnaden.
Grupperinger av folkevisene:
1. Religiøse viser ("Draumkvadet". "Olav og Kari".)
2. Kjempeviser (Skildrer heltelivet. "Roland og Mangnus kongjen".)
3. Ridderviser (Her er ofte kvinnene hovedperson, i motsetning til i kjempevisene. "Bendik og Arolilja".)
4. Historiske viser (Mye har gått tapt, handler om personer på 1300-tallet.)
5. Trollviser ("Villemann og Magnhill".)
Abonner på:
Innlegg (Atom)